Vidvinkel: Ikke så bra likevel

Ved forrige korsvei, skriveri, meldte jeg at det ikke var så ille alt tatt i betraktning. Well, det har hurtig fått noen kraftige skudd for baugen. Rett etter at vår venn statistikkmaskinen Dolph meldte noe om null mål imot og rekord på den fronten, kom nyheten om at en Friskianer hadde pådratt seg Covid-19.

Som et vittig tastatur sa det på Twitter: «Nå bare kjent som Asker.». Vi tåler en spøk. Med (Frisk) Asker vites ikke…

Men det er veldig trist, og med den diagnosen gikk romjulskampene for Frisk og Vålerenga fløyten også. Kampene skulle vært spilt i dag (borte i pengebingen) og torsdag (hjemme i det vakre amfiet). Det triste faktum er at heller ikke de 50 som ble trukket ut til å få se Vålerenga på Jordal torsdag får den gleden.

Jeg vet ikke om man skal klassifisere utsettelsen av romjulskampene (Storhamar og Lillehammer er også raserte) som katastrofe, men det er ikke langt unna. Vålerenga har vel nå fire hengekamper sammenlignet med blant andre Stjernen, og det begynner å bli trangt på kalenderen for å få avviklet hengekampene. Vålerenga fikk som kjent to kamper utsatt før jul også.

Det er all grunn til å frykte at serien går som i fjor; Frisk Asker vinner på tombola, fordi de har vinden fra sør i ryggen og kjøttkaker med ertestuing til middag.

B i n g o.

Anyway. Det store problemet er at dette (igjen) ikke blir rettferdig. Det er ikke rettferdig for de som spiller kamper nå, og ikke for de som må spille en gazillion kamper på rad for å ta igjen de andre. Sportslig sett burde alle kamper utsettes når én blir det. I praksis kanskje en umulighet, så da får vi leve med skjevheten, og spesielt i disse tidene skal og må vi være overbærende med ulikheter.

Og det betyr at vi må tåle at Asker igjen blir Bingo-mester – kanskje. I gamle dager og litt frem, sånn cirka rundt den tida hvor Furuset imploderte var det er myte at forbundet elska og forfordelte Vålerenga. Jeg skal ikke rippe opp i gammelt mishag da vedkommende ikke er blant oss lengre, men ta frem et par gamle «Apestreken» og les til øyet blir rødt og vått.

Eller ta en sving nedom Bohemen når det lar seg gjøre og slå av en prat med Kjell Grønningen om temaet.

Kanskje Asker har overtatt for Vålerenga? Og mens Asker potensielt feirer gull kan resten av oss synge vår svanesang.

Be afraid…

Men seriøst, slapp av. Dette er ikke døden for norsk ishockey. Et par lag – ingen nevnt, alle glemt – kan kanskje gå under, men noe kollektivt uaktsomt drap skjer ikke. Til det er viljen for stor rundt om kring til å holde denne idretten i live. La gå at vi er voldsromatikere hele gjengen, at vi nærer oss på lukten av blod og utslåtte tenner, at en dag uten en grisetakling mot hodet og nakke er en ubrukelig en. Allikevel elsker mange av de viktige og riktige personene hockey.

Vi er heldige.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er…

Nyeste innlegg