Hvis Vålerenga skal ha en eier, en investor, så bør dette være fordi vi da som klubb kan få bedre muligheter, bedre satsning, bedre resultater med denne investoren enn vi kan få til som bare en fotballklubb.
Denne skribenten ser ikke verdien av bidraget til investoren. Vi oppnår middels resultater på fotballbanen og vi oppnår dermed også middels resultater på andre inntekter.
Hvor blir det av satsninga?
Vi blir akterutseilt av klubbene som klarer å slå gjennom glasstaket og kvalifisere seg for kamper i de Europeiske cupene. Vi ser at dette er essensielt også ved salg av spillere til utlandet. Vålerenga må komme seg til Europa om strategien for klubbutvikling skal ha livets rett.
Fotballkamper vinnes ikke i norsk eliteserie med lag bestående av 11 talentfulle 19-20 åringer. Vi trenger en sterk sentrallinje, et lag som leverer, som vinner – da er der rom for at de unge talentfulle spillerne kan boltre seg og slå ut i blomst.
Vi trenger en solid partner til Strandberg i midtforsvaret, vi trenger en solid utfordrer til Holm på sentral midtbane. At vi har henta en ung spiss fra Brasil er spennende, men slett ikke ett sikkert kort og med en solid dose supporter-optimisme så håper vi at han blir en åpenbaring.
Vi trenger gode nok førstevalg og ikke minst trenger vi utfordrere i alle posisjoner som gjør at vi kan bytte en spiller uten at vi faller i prestasjon. Vi trenger en stall som har nok kvaliteter til at vi kan gjøre ett bytte og ikke måtte rokere rundt på 3-4 spillere fordi vi får en skade.
Så i min ydmyke mening så får investoren finne frem sjekkheftet og bidra til at vi får noen helt essensielle forbedringer eller så kan han heller bare se seg i speilet og konkludere med at fotball ikke er den arenaen han hører hjemme på.
For det å være middels – det klarer vi helt på egenhånd
