På tide å fri til Fru Fortuna

– Det som er rart er at det ikke føles ut som en 7–2-kamp. Det er flaut, men vi gjør oss ikke bort. Det er det som gjør det til en rar følelse, sa Aron Kiil-Olsen til TV 2 etter kampen.
Jeg er veldig enig.

Et britisk fotballuttrykk sier «run of the ball», som kan oversettes med å ha hellet på sin side, være i flytsonen, alt går din vei eller lignende.
Som i at man skal klarere en ball i feltet, men treffer en motspiller, så går ballen via ennå en spiller, som igjen klareres i en spiller slik at ballen triller til en som tilfeldigvis er på vei ut av boksen og momentumet i at ballen treffer ankelen akkurat idet han løfter den, sender ballen i en bue over beinet til en forsvarsspiller og til en angriper som tilfeldigvis skjøt ballen i mål når han egentlig lente foten frem for å knytte lissa.
Glimt hadde vel minst tre sånne mål idag.

Ok, ikke helt sånn, men ikke langt unna heller.
Jeg ser at man etter dagens kamp kan argumentere for at vi forsvarer oss ikke bra nok, ikke markerer godt nok eller er på riktig plass, da Glimt-spillerne stadig var akkurat der ballen falt ned perfekt for en avslutning på mål.
Argumentet mitt imot er enkelt. Hadde Glimt vært overlegne med spillet sitt og kreert sjansene slik de ville, hadde spissene deres hatt minst et hat-trick, men aller helst to. Nå hadde dem sju forskjellige målscorere, to med sine første mål denne sesongen. Det var pinball-masters, ikke glitrende angrepsspill i fotball gjentatte ganger. Jeg sier ikke at Glimt ikke er gode, men det var ikke glitrende angrepsfotball idag. Ingen i Europa hadde fryktet det de så idag. Av hverken av lagene.

Mot Bryne hadde Sørensen to enorme sjanser, som han satte først i stolpen og klinka returen utenfor. Glimt hadde hatt to mål på de sjansene idag.
Det er forskjellen på hvor Fru Fortuna kan steppe inn. Det er ikke ydmykende, knusende eller brilliant angrepsfotball om Elias putta mot Bryne og da skal jeg ikke ha snakk om at B/G mente flipperspill-målene, feilen til Lange eller hva enn som skjedde med Storevik (egen feil, eller dytt i ryggen?).

Aron Kiil-Olsen står for en enorm fotballopplevelse idag. Skuddet til Grundetjern er fabelaktig (la det fortsette!). Frisparket til Berg er hva Arne Hägerfors ville kalt en rysare.

Glimt er best idag, greit. Enig
Men at det var ydmykende tap, Enga ble knust, radbrukket og utspilt? Litt mer usikker.
Spesielt siden de samme ordene ble brukt sist det ble 6-0. Den gangen kan jeg absolutt være enig i at det var ydmykende og vi ble overkjørt.

Så kan man undre seg, hvorfor er ikke disse ordene brukt når Enga har storseire?
Fordi vi vant 6-0 mot nettopp Bodø/Glimt i 2019, den gang lå de på andreplass i serien.
Overskriftene? Enga «overrasket» og «sjokkerte» Glimt. Aldri var det ydmykelse, aldri var det utspilling, ikke var det majestetisk oppvisning, ei heller maktdemonstrasjon. Vi bare vant og hadde tilfeldigvis endel flaks med oss siden vi putta seks...

Jeg bare håper at ingenting av denne mediaidiotien kryper inn i det mentale hos spillerne våre. Det var ikke en dårlig dag på jobben og hadde vi spilt sånn tidligere i sesongen, hadde vi i det minste ligget over Kåffa.
Vi er optimister, men også realister, folkens!

Vi skal bare bygge videre på seirene mot Godset og Haugesund. Ta med oss at vi må prøve litt sterkere, kjempe litt hardere og ofre litt mer, så ville kampene mot FFK og Bryne gått i vår favør.
Og så skal vi se på de første 60 minuttene av Glimt-kampen og tenke at vi har, når vi jobber sammen og hardt for det, mulighet for å tukte de beste.
Så skal vi bruke de siste tretti minuttene på å innse at flaks er ikke bare er tilfeldig hell og lykke, men noe man også kan tilegne seg. Og idag viste både Aron og Mathias at den kunnskapen lever i oss. Nå må vi bare ta grepet over at den flyten, de tilfeldige hendelsene, de riktige bevegelsene er noe som blir del av kamptaktikken for hele laget.
Så putter vi også sju mål med sju forskjellige spillere i kamper.

Men vi kaller det ikke ydmykelse. Vi skal kalle det dagligdags.