Den største skuffelsen lørdag var at Storhamar flere ganger fikk spille powerplay i fem mot fem. Det sier mye, og det oppsummerer 5-2-tapet. Siste kom riktignok i åpen kasse, men det er ingen trøst. Med den luka Storhamar nå har, og de to hengekampene de sitter og ruger på så er nok løpet kjør for seriegullet.
Et trofé bare de som vinner det bryr seg om.
Sånn er det blitt. Sånn har det vel alltid vært?
Lørdag venter ny kampe mot Storhamar, denne gangen i siloen i Silovegen i Hamar. Vi er redd det kan bli stygge greier. Vi skal ikke spå utfallet eller spille på Oddsen, det går ofte helt gæærnt på alle måter. Det byr meg imot å spille mot eget lag.
Derfor har Oddsen og jeg skilt lag for lengst.
Over til tirsdag...
Bortemøte mot Lørenskog. For å gjøre en kort historie lang. Vi crashet på sofaen og våknet en gang utti 3. periode. Da var vi overbevist et øyeblikk om at vi lå under 4-1. Vi spilte jo i hvitt. Det tok noen trøtte sekunder før jeg oppdaget flausen.
Det endte 5-1 til karene i hvitt som nu mere spiller i blått hjemme, ikke hvitt.
Deilig å slå Lørenskog. Vi glemmer aldri.
I aften er det Narvik hjemme. I blått. Det bør være en enkel seier.
Sånn, da har jeg jinxa den. Det blir en lang dags ferd mot kveld.
God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...
