Det skriver styreleder Øivind Wikstøl i et nyhetsbrev til medlemmene av Vålerenga Ishockey Elite. Vålerenga Ishockey Elite er altså eliteklubben som organiserer A-laget og U20-laget. Vi skal ikke gjengi brevet i sin helhet, litt skal det lønne seg å være medlem av klubben.
De siste to-tre dagene har det vært en storm i sosial medier. Facebook, Instagram og Twitter har kokt over. Noen har måttet gå, eller rettere sagt, de har ikke fått tilbud om ny kontrakt. Darien Craighead ble evaluert vekk. Ikke overraskende, Craighead fikk aldri helt vist seg frem i Vålerenga.
Villiam Strøm fikk 5 år i verdens vakreste drakt. Personlig synes jeg det er trist, trønderbamsen var en favoritt når han først klinte til og taklet så grunnvollene ristet. En gang på TV sa han at letteste veien var gjennom (motspiller). Stor humor!
Men så kom stormen. Tidligere kaptein, 10-årig spiller og 5. plass på adelskalenderen, snart 35-årige Tobias Lindström fikk den tunge beskjeden om at han ikke var med i fremtids-planene til klubben. Og da den nyheten sprakk rakna altså Sosiale medier så til de grader.
Hva skjedde?
Det var ikke Søberg v2.0 hvor Søberg fikk en telefon som takk for de 10 årene han hadde lagt bak seg som målvakt for klubben. Nei, Tobias Lindström fikk meldingen overbragt i en samtale med den sportslige ledelsen. Rundt et bord, eller over et bord.
Og det er visst galt det også.
Eller reagerer tastaturkrigerne på at Tobias Lindström ikke fikk lov å ikle seg St. Hallvards menns drakt igjen? Jeg håper det. Det er en helt legitim greie å mene. Det som ikke er legitimt å mene er at Lindström skal få fortsette i Vålerenga fordi han har vært i klubben i 10 år. Det er faktisk helt nakent å melde.
Og her kommer fasiten: Vi må skille mellom spilleren Tobias Lindström og personen Tobias Lindström. Spilleren Lindström fikk med seg 10 år, 8 gode, ut av døra fra Jordal Amfi. De to siste sesongene han Tobias Lindström levert under sitt potensiale. Kanskje var han mett? Kanskje var det rett og slett tiden som innhentet ham, fra 32 til 34 år skjedde det noe.
Vålerenga kunne ikke ta sjansen på at Tobias Lindström skulle bounce back og levere til gull igjen. Kravet om NM-gull er for unisont. Alle vil ha Haralds pokal, de fleste vil ikke se Tobias Lindström dra. Det siste er ikke så rart. Han er en godslig og jovial fyr, har ikke et ondt fiber i kroppen og oppfører seg eksemplarisk. Står opp for lagkameratene så vel på som utenfor isen.
For at Anders Myrvold og Fredrik Andersson skal kunne «garantere» pokal av gjevest mulig rang på nasjonal basis må de sette sammen et mannskap som uten sidestykke leverer dag ut og dag inn, da kan man ikke ta sjansen på at en eller flere brikker potensielt ikke virker helt som forventet.
Og med to sesonger hvor ikke alt har stemt måtte Tobias Lindström svelge den tunge beskjeden at det dessverre ikke var plass til ham i Vålerengas stall i 2023/2024-sesongen. 36 poeng, 14 + 21 på 42 kamper sesongen som ligger bak oss. Da er det lov å drømme tilbake til sesongen vi tok seriegull oppi Furuset Forum, da Lindström og Ahlholm visste nøyaktig hvor bladet var.
Toppidrett er nådeløst. Skal man hente hjem Haralds pokal kan man ikke drive og dele ut trynefaktor-kontrakter. Det er den brutale virkelighet. Klubber som gjør det kommer ingensteds hen, de står og stamper midt på tabellen hvert år når regnskapet gjøres opp.
Så sitter vi igjen med andre spillere vi kan bli og er glade i. Men Tobias Lindström vil bli savnet i Jordal Amfi i lang tid fremover. Både personen og krigeren. Og når savnet kanskje blir litt tungt, ja da kan vi kikke opp på adelskalenderen. For der henger han til evig tid.
Takk «Tobbe»!
God natt Vålerenga, hvor enn du er…
