Uavgjort i vindtunnellen

For en halv sesong siden hadde vi vært greit fornøyd med uavgjort mot et av topplagene, så vi skal ikke male fanden på veggen etter at vi tok et steg nærmere førsteplassen på tabellen, siden XXX fikk rundjuling av Åsane.

Vi var best i første, med noen sjanser tidlig i kampen som kanskje burde vært avsluttet mer klinisk. Oppskriftsmessig mente Egersund-trener Kjell Andre Thu at det var ufortjent at motstanderlaget putter mål på en målsjanse. "Vål'enga har fått til veldig lite, så det er skuffende at de scorer to minutter på overtid". Man kan da spørre seg hvor skuffa han hadde blitt om laget hans hadde putta, siden de hadde skapt enda mindre. 

Nok en midtbanespiller måtte av banen med skade, som Strand måtte av sist, så andreomgangen bærer nok litt preg av at spillopplegger Riisnæs måtte ha isposer og legeklem istedet for å spille ferdig kampen.
Thorvaldsen gjør lite feil, men tar noen dribleserier for mye, istedet for i klinke ballen i boksen eller rett i mål. Han er ung og lærer så lenge han får spille.
Med litt mer flaks kunne han putta sitt andre på to kamper, slik som Jones gjorde.

Og for et mål det var! Hedenstad løfter inn på bakerste og El-Abdellaoui klinker til på hel volley, inn ved stolperota og forbi Søyland i Egersund-målet.
Deilig med selvtillitt og enda mer digg med mål. La det fortsette, Jones!

Andreomgangen starter nervøst, uten at hjemmelaget får hull på byllen. Ikke før Bjørdal kåler det til og de får en gratissjanse, som sedvanlig ender i mål.
Ambina ble avblåst tre-fire ganger for mindre forseelser, så hadde han vært i ryggen på en Egersund-spiller og vunnet den duellen, ville politimannen fra Lillestrøm blåst frispark mot og målet vårt hadde vært annulert. Om vi i det hele tatt hadde fått avsluttet før kanarifuglen hadde pepet.

Vi gjør endel ting litt for vanskelig. Det er litt for mange forsøk på millimeterpasninger gjennom til spissene i siste ledd. Problemet med våre 'millimeterpasninger', er at ballen er 22 cm i diameter, så det ender stort sett med å plassere ballen i beina på motstanderen, istedet for å slå på ledige spillere som kan gå frem, utfordre eller slå inn i feltet.
Kamara kan absolutt få litt mer hjelp til å vise frem hodespillet sitt, istedet for å stadig bli forsøkt 'tredd frem'.

Det burde ikke komme som et sjokk for noen med kongeblått blod i årene at vi ikke helt greier å ta vare på sjansen til å slå og få avstand til en utfordrer, samt kapre førsteplassen i ligaen når topplaget blir grrrrruset av skarrepakket, men ett poeng og litt nærmere, er bedre enn hva vi kunne fått servert.
Ikke helt fornøyd, men ikke dødelig skuffa heller. Sesongen er langt fra ferdig og vi har grep om opprykket, så ingen grunn til å henge med huet.

Og dødelig skuffa er det rett og slett umulig å bli på våre reisende supportere! Allerede klokka halv sju - flere timer før de fleste av oss mannfolk får morrabrød på en søndag - fylte de opp bussene og kjørte sørover. Med trussel om pøsregn av bibelske proposjoner, sein hjemkomst og mulig hodepine imorgen tidlig.
Åtte timer etterpå holder de liv i hele parken på Rogalandet med entusiastisk sang gjennom hele kampen.
Og det blir ikke stille på bussene hjem igjen heller.

For noen fantastiske mennesker de er alle sammen!

Så får resten av oss stille og synge oss hese neste søndag, for spillerne, for klubben og for de som gjør det for oss på bortebane hver eneste kamp.



Foto: "Bakhodet til Øyvind Andre" av Espen Bjørneseth