Nå var vel ikke Kølabånn levnet særlig med sjanser mot fjorårets cup- og seriemester, da Arild Sundgot sitt lag er nedrykksdømt av alle ekspertpaneler fra Jan Mayen til Bouvetøya.
Etter å ha reddet plassen i Toppserien med sin 8. plass ifjor, har de derimot mistet hele 12 førstelagsspillere, hvor en 16-åring er alt som er igjen at Kolbotn-laget som spilte siste serierunde ifjor.
Selv om det er trampet inn noen spillere med solid erfaring, viste dagens kamp at det er fortsatt mye ungt og uerfarenhet i deres rekker.
Det startet relativt rolig og det varte alt av to minutter, når Sævik sin heading seilte så vidt over mål. Da satte damene inn både ett og to gir til, og da var det stort sett enveiskjøring resten av omgangen.
Denne tidligere nevnte uerfarene troppen til laget fra Nordre Follo viste seg før kvarteret var gått med å klomse det til på midtbanen og Olaug Tvedten forsøket et skudd, vant returen og delte søsterlig med Heidarsdottir, som den islandske 21-åringen banket opp i nettaket via tverrliggeren. 1-0!
Mawa Sesay ser ut til å virkelig finne formen og vil bli en meget spennende spiller for oss denne sesongen. Fortsatt en noe uslepet diamant som trenger spilletid for å få erfaringen med å bruke teknikken sin riktig, samt erfaringen med å fifinne bedre posisjoner.
Hun er utvilsomt talentfull og vil bli bedre, ja, jeg har trua på høyt internasjonalt nivå, for når hun får det til, med sine dribleferdigheter og rykk, da er det bare vakkert å se på.
Og når hun finner posisjonene, da smeller det. Litt uheldig ved noen anledninger, en og annen Kolbotn-fot med en litt for lang tå osv, men det lukter mål av dama.
2-0 målet beviser nettopp at når plasseringsevnen er der, kommer ballene, sjansene og til slutt målene.
Godt forarbeid, men sterk prestasjon av Mawa!
Aronsson ga ikke bare pasningen til andremålet, men serverte også Olaug det tredje på et sølvfat. Hun misser ikke de der. 3-0!!!
Og ikke nok med det...
Sara Hørte hadde en ellers rolig dag på jobben, så ville være med på moroa. Hun så keeper Duffy langt ute og klinket til kula så den gikk i vakker bue, blunket frekt til sola og fortsatte så med å dale i en perfekt bue ned i buret til gjestene.
38 minutter spilt og finalist i Årets mål er allerede på blokka. Ikke rart hele stadion ropte SKYYYYT!!!! så fort hun fikk ballen igjen resten av kampen (og gjorde faktisk et forsøk til i andreomgangen, som igjen så ut til å ville overrumplet Duffy, men ballen trakk litt for mye mot høyre og traff reklameskiltene istedet for målet.
Da var det vel bare å trygge inn en 4-0 ledelse de siste 7 minuttene da vel? Erm, nei.
Vi fortsatte å presse, skapte flere sjanser og endte til slutt med litt kål og kaos inne i boksen til gjestene. Mawa Sesay holdt på å snuble ballen inn i for sitt andre, men ballen havnet hos Sævik og da stod det 5-0.
Sundgot og co fikk en velfortjent pause.
"Gå ut der og ha det gøy!" var nok ikke en av tingene deres trener sa, men en kombinasjon av deres tettere linje mellom rekkene og et ikke like agressivt Vålerenga, så andreomgangen drifte litt mer frem og tilbake, uten at gjestene var giftige foran mål.
Enblom hadde riktignok to redninger som gikk i tverrligger og stolpen, så med litt flaks kunne Kolbotn hatt to mål på en heldig dag, men det beviser vel bbare at de ikke har helt flyten, at ett mål til dem, ville vel satt igang maskineriet i et høyere gir hos oss og ikke minst, VI HAR KEEPER! VI HAR KEEPER! VI HAR KEEPER!
Akkurat de touchene viser at det er en solid sisteskanse vi har.
Noen småsjanser og slikt blir det jo, men ikke før i det 73. minutt får Lidwall en stikker fra Heidarsdottir og upresset banker hun ballen i nota. 6-0!
Etter det var det hvileskjær, selv om Marie Moen Preus sin heading nesten ga oss 7-0 og hennes første mål i den kongeblå drakta.
Dette ser bra ut! 630 solkyssede tilskuere på Valle og et supporterfelt som holdt koken fra før start til etter siste fløytepip fra dommeren.
Ikke rart det var mange smil på vei ut.
Neste kamp er borte mot Røa neste lørdag.
