Mitt første minne er fra Søndre sving, faktisk. Enga spilte mot Bryne rundt det herrens år 1980. Det er godt mulig at minnene til den 5 år gamle Lasse er preget av lysbildene man har sett i ettertid, men det er en følelse tilknyttet som man ikke får av lysbilder fra forifjor.
Min sønn var bare en måned gammel da pappa tullet han inn i pledd og tok han med for å se andrelaget til Enga mot Lyn.
En barndom med å samle flasker på tribunen, snike oss inn gjennom billettluka på Martinus Lørdahls plass, være ballgutt, sirkusdirektør Tom A . Schanke i 'Leikegrinda', løpe inn i garderoben (jeg har sett altfor mye hår og nakne helter) og løpe over gresset med en tennisball i timesvis etter kampslutt.
En ungdomstid med Store Stå, Apeberget som ble Klanen, et tilfeldig møte med en barmhjertig Ivers, en Intertoto kamp mot Eisenstadt (senere fått dato og kamp bekreftet da tidligere talsmann Kjellsen fant en gammel avis under hytta), da man ble løfta opp i vinduene bak på Store Stå for at jeg skulle få sett noe av cupkampen mot Fåberg, da gjerdet på Store stå knakk i jubelen over et mål og cupkamp på et smekkfullt Bislett mot Brann med en av de Flo-folka på topp.
Pål Jacobsen, Aki Riihilahti, Vidar Davidsen, SuperMusa, Snapper'n, håret til David Hansen, håret til Jo Bergsvann, Reka, Juro, Pitbull-Terje, Pascal, den feiringen til Diallo og så usannsynlig mange andre som var ikledd den vakre drakta vår.
Men det var ikke bare gode minner, da det å være med den indre kjerne ikke bare var roserødt. Nedrykk, rasisme, veltet en rullestol, trusler osv osv. Men de dårlige minnene har holdt seg til å tilhøre en fordums tid. Til vi møtte Lyn igjen på Bislett.
Selv om det bare var noen få, så satt det en støkk i meg. Uheldigvis satt det en større støkk i altfor mange andre. Spesielt de unge.
Minnene om et byderby skal ikke være skrekkbundet. Man skal glede seg til kamp. Suge inn atmosfæren. Kjenne spenningen. For den blir ekstra spesiell rundt et byderby. Og minnene dertil spesielle av et folkehav i blått, rødt og hvitt.
Så jeg ber alle gå til dagens byderby mot Lyn på Bislett med et barnehjerte bankene i brystet. En spenning og glede, en nyskjerrighet på cupens unike muligheter, en omfavnelse av kjærligheten til fotballen. La oss gjøre hele settingen før, under og etter kamp til et eneste godt minne for store og små. La oss ikke være bønda i by'n.
Klubbene, supporterne, spillerne, fotballen og alle som tar seg turen fortjener det.
Spesielt de minste som ikke bare skal gå i våre fotspor senere, men også oppføre seg slik at de skaper de beste minnene for sine barn igjen.
La oss skape gode minner
Jeg vokste opp på Bislett og bor her fortsatt.
Bislett Stadion er noe av det kjæreste av byggverker jeg kjenner til. Så mange minner fra barnsben av og opp til akkurat når jeg skriver dette utenfor maratonporten.
