Nyheten om at Egil «Snapper'n» Johansen har fått ALS satt mye følelser i sving. To ganger seriemester, to ganger tapende cupfinalist, et nedrykk og sju sesonger over to perioder i Vål'enga, 33 mål på 144 kamper, er de tørre fakta om vår vingspillende bohem på 80- og 90-tallet.
For han var kanskje den siste bohem; med lave skuldre, langt hår, la seg seint, stod opp seint, kjapp i replikken og et heller sjarmerende smil, var Snapper'n en kul kar for alle oss som så gutta i kongeblått, rødt og hvitt på Bislett Stadion.
Det var ikke så veldig innovative sanger på den tiden, men Snapper'n var alltid spiller'n som kikket opp på Store Stå med et smil, et vink eller en morsom grimase når vi sang for han.
Han var en favoritt ikke bare for sin slepne teknikk på kanten, men også for å være en jovial kjekkas som alltid slo av en prat om man var Lasse-liten eller pappaen til Lasse-liten.
Han putta mål i landslagsdebuten, spilte i Beveren (Belgia), Frigg og Bøler. Han kom fra Bøler og dro 'hjem' etter siste runde i Enga i 91 og spilte der til han var oppi 40-åra. Og han kunne forsvunnet før, men han takket nei til et tilbud fra stasjonsbyen midt på 80-tallet. «De sa at jeg burde komme til Lillestrøm for å vinne noe, men jeg sa at jeg nettopp hadde vunnet to seriegull med Vålerenga, så forhandlingene stoppa litt der» har han fortalt tidligere.
«Jeg har tenkt en del på hva jeg har opplevd. Om noen kan få lov til å oppleve alt jeg har fått opplevd, så kan man være fornøyd med 60 år. Men jeg vil jo være med på mye mer. Men jeg har hatt et fantastisk liv så langt» sa han til Aftenposten.
Egil Flemming Johansen har vært æresgjest og spilt (og vunnet) supportercup på Valle tidligere, men vi forventer at kjekkasen dukker opp på matta igjen iløpet av sesongen for å motta all den æren og kjærligheten vi fortsatt har for han.
For vi vil ha deg med på mye mer. Siden du har gitt oss et fantastisk liv med så gode opplevelser og minner som Vålerenga-supportere.
Vi ønsker deg alt godt for du vil alltid være en av oss, Snapper'n.
