Det er lokaloppgjør mot Gamle Oslo. Klubben ble grunnlagt i 2017 og tok over plassen til Hammersborg, som da hadde lagt ned driften.
Gründerne av klubben er forsvarsspiller David Driscoll, Kelepa Sarr med fortid i FC Oslo, fashionista Andreas Holzweiler og vår gamle keeperhelt Adam Larsen Kwarasey.
Til vanlig spiller de i 3. divisjon.
Og nå skal de møte Enga i cupen.
Men det er et problem. Klanen og de etablerte gruppene på Østblokka oppfordrer til boikott av kampen, som en reaksjon på småklubbenes blinde støtte til NFFs prosess rundt VAR-spørsmålet.
Jeg skjønner og forstår reaksjonen. Frustrasjonen sitter dypt hos alle oss som kjempet mot det mislykkede videodømmingsprosjektet til NFF og TV2.
Og det er vanskelig å få oppmerksomhet nok med mindre aksjoner, så da er det jobbet med aksjoner som svir og blir lagt merke til.
Men jeg sliter litt med at det er småklubbene som skal ta skylden og bære børen for hvordan NFF endret hvem som skulle bestemme når VAR-teknologien ble innført, men snudde seg i spørsmålet om den skulle avvikles og tok avgjørelsen vekk fra NTF og flyttet den til fotballtinget.
Det er småklubbene som stemte, eller som med klubber som Gamle Oslo; ikke stilte på tinget i det hele tatt. Men stemmene var anonyme, så man vet ikke hvem som egentlig er venn eller fiende som man utsetter boikotten for.
Gamle Oslo stilte ikke på tinget pga prioriteringen av klubbdrift over tomatbønner.
Tomatbønner, spør du? Ja, for de aller fleste på tinget er der for hotellfrokosten og ikke demokratiet.
Det er rett og slett ikke verdt å stille fordi det som avgjøres der, har sjelden eller ingen påvirkning for deres klubb. Og de bor bare noen holdeplasser på t-banen unna lokalene der fotballtinget samles.
Man drar hjem på kvelden og hotellfrokosten er heller hjemmmefrokost og ingen rundt bordet snakker om når de skal ta seg en øl etter møtet ikveld.
De som mener dette er imot medlemsdemokratiet, må sette seg inn i hvordan VAR-saken er behandlet fra NFF og lakeiene deres, og dermed enkelt innse at alle som følte seg overkjørt, løyet til, ignorert, sabotert og motarbeidet på det groveste, ville komme tilbake med en saftig reaksjon på oppførselen til pampene.
Å boikotte cupkamper stopper ingen fra å stemme demokratisk igjen, hverken på Klanen sitt styremøte, ved klubbens årsmøte eller klubbens representant på fotballtinget. Eller representanter fra småkkubber. Boikottet kan derimot få småklubber til å innse at fotballdemokratiet, sammen, skal styre fotballen fremover, ikke sofasupportere som skal se alle vinkler om laget hens taper eller pamper i NFF, UEFA og FIFA som smører lommene sine med å pisse på nettopp det demokratiet som boikotten prøve å vise til.
Signalet som sendes kan gjerne være et «takk for sist», men jeg syns det er litt lite gjennomtenkt når de treffer så ekstremt skjevt som det nå gjør mot naboklubben på andre siden av banen idag. Det er spurveskyting med kanoner.
Hadde vi stormet banen med tv-skjermer og blåst straffe, gitt ut røde kort osv, hadde det avbrutt kampene til småklubbene og de hadde fått en ørliten innføring i hvordan det føles.
Men med en humoristisk tvist.
Tredje eller fjerde gangen kampen ble avlyst derimot, ville de skjønt frustrasjonen som VAR-motstanderne bærer med seg i hver eneste, bidige fotballkamp med videodømmingen slik den er nå.
Så det oppfordres til boikott som ikke er noen trussel på noe demokrati. Og man blir ingen martyr om man stiller på lokaloppgjøret, heller.
Fordi at jeg ikke er enige med Klanens og de andre grupperingene sin avgjørelse, er det heller ingenting i meg som vil fjerne ett eneste styremedlem, ei heller føler noe medlemsdemokrati bli revet ut av mine hender.
Å engasjere seg i kommentarfeltene gir en klar indikasjon på at de som stiller på årsmøtene, de som stiller til valg som styremeldemmer, og de som tar på seg de rollene, fortjener ekstremt mye mer kred enn de får eller har fått.
Så får vi bære demokratiet videre sammen, selv om vi er uenige i visse ting. Om det så er på stadion, på Bohemen, Vertshuset og Øst, eller hvor enn man velger å se eller ikke se kampen(e).
For det viktigste med medlemsdemokratiet, er at man kan velge selv, uten å bli presset til og så bære byrden med noe andre tvinger ned i halsen din.
Du oppfordres til å boikotte, du blir ikke tvunget til det. Og ikke må du betale for det heller.
God kamp, hvor enn du velger å se den.
Alt for Enga!