Trodde liksom vi hadde det i lomma etter borteseieren i kvaliken. Kristiansund spilte jo helt ræva.
Dessverre var vi enda mer ræva enn dem i kampen etter.
Jeg var ikke på stadion da tragedien var et faktum, men på en lokal fotballpub her i Moss, byen som livet nylig har ført meg til. Måtte få trøst av bartender og andre.
Ekstra kjipt at Christian Borchgrevink ble "syndebukk". Veldig ufortjent, ekte Enga-gutt som han er. Heldigvis var det ikke en eneste supporter som anså ham som syndebukk. Den gråtende spilleren, som nettopp hadde bomma på en avgjørende straffe, ble umiddelbart hyllet som "en av oss" av like tårevåte supportere.
I sånne øyeblikk er jeg stolt av å være Enga-supporter.
For en kontrast til oppførselen til visse andre klubber da de rykka ned! Nevner ikke navn (you know who you are). I de tilfellene var jo spillerne i direkte fare.
Sånt er ikke ekte fotballfølelser. Sånt er bare ekte blodharry. For en gjeng med bønder.
Mental omstilling
Det finnes folk med tittelen idrettspsykologer. Jeg har ofte tenkt at de burde bli bedre i det de driver med.
For hvor vanskelig er det egentlig å lære bort noen mentale triks som f.eks. minimerer forskjellene på bortebane og hjemmebane?
OK, ikke så enkelt, jeg innser det. Det er en grunn til at Klanen kalles Engas 12. mann. Alle trenger heiaropene fra sine egne.
Samtidig: Folk som greier å få manisk depressive fra å ta livet sitt, burde da kunne klare å servere noen mentale tjuvtriks som omgjør "buuuuuuh!" til "yeeeeaaaahh!" i hue til profesjonelle spillere?
Eller i det minste få dem til å spille like godt ETTER at de skåra det førstemålet, som de gjorde rett FØR?
Idrettspsykologi er fascinerende greier. Som sagt: Ofte tenker jeg at det er rom for store forbedringer innen det faget.
Nå har jeg fått testet noen enkle psykologi-gimmicks på meg selv, som supporter. At vi skal spille i føkkings OBOS i år, har nemlig vært tøft å forholde seg til.
Har vært, ja. Nå gleder jeg meg. Oppriktig. På grunn av litt egenterapi og en mental omstilling. Dette blir dødskult!
La det med en gang være klart: At denne personlige hjernevasken har funket som bare det, har vært helt avhengig av en grunnleggende tro på at vi kommer til å rykke rett opp igjen og ta medalje i Eliteserien i 2025.
På grunn av denne troen og litt enkel supporter-psykologi, er jeg nå der hvor JEG SER SKIKKELIG FRAM TIL DENNE SESONGEN!
For dette blir et annerledes år. Alt som er annerledes, som bryter med rutinen, er jo i utgangspunktet GØY! Greit med litt variasjon!
Kule puber på Raufoss?
Jeg mener, tenk så mange dølle lag vi endelig slipper å møte - eller i det minste får en velfortjent pause fra! Sandefjord? Gjeeeeeesp! Odd? Dobbelt-gjesp! Molde? SKYT MEG!
Nå skal vi spille mot klubber vi såvidt har hørt om. Dra til steder vi aldri har vært. På noen av disse stedene vil vi sannsynligvis bli godt mottatt, siden vi representerer et tilskudd av party som mange av disse småstedene ikke opplever hver helg.
Og der vi eventuelt IKKE blir godt mottatt, blir det jo bare enda morsommere. Hallo!
Endelig kan vi også håpe på flere seiere enn tap og uavgjort. Det blir digg etter en tøff sesong. Mer jubel og bluss i 2024 enn på mange år!
I tillegg møter vi Lyn igjen. Det blir jo et minst like spennende derby som kampen mot kanari-pipp-pippene.
Blir ren nostalgi. Slipper å ta det toget til kebabstoppen/pissoaret mellom Oslo og Gardermoen, til og med. Deilig med sånn ferie et år, spør du meg.
Apropos nostalgi, vi får til og med muligheten til å fyre opp under gammelt Kongsvinger-hat! Moro!
Og Start, da. Finnes vel få byer som er så kule å være bortesupporter i som Kristiansand. Endelig kan vi gjøre folket fra Det blide sørland sure igjen, for første gang på fire år!
Dessuten åpner nåværende situasjon for mange spennende spørsmål for enkelte av oss. Som f.eks.:
Finnes det egentlig noen kule puber på RAUFOSS i 2024???
Hehe.
Siden jeg personlig har havna i Moss, og dermed har gåavstand til Melløs stadion, blir det vorspiel og nachspiel hos meg når vi endelig skal DREKKA TRAN for første gang siden middelalderen eller no. Gleder meg som en drittunge.
(Kan ellers opplyse om at både Queens Pub og Fiskebasaren er mer enn klare til å ta imot bortesupportere på kampdag! Dette har jeg fra sikre kilder, nemlig bartenderne. Kun Rompuben som innerst inne ikke vil ha oss, så da driter vi i den.)
Nei, folkens, pokker heller - dette blir et skikkelig morsomt år, med litt variasjon i byer og folk vi vanligvis møter.
Og Borchgrevink, som er en av oss, kommer til å sette den straffen vi får mot Ranheim i sluttminuttene - rett i krysset! (I'm a prophet of God!)
Så er vi straks tilbake til den samme gamle rutinen igjen i 2025 - noen erfaringer og gode minner rikere.
Null stress.
Før den tid kan vi kose oss med et deilig annerledesår. Vi kommer til å huske 2024 med et glis om munnen, det er jeg bombesikker på. Ja, noen av oss kommer til å savne dette året i framtiden, fordi det ble en så forbanna morsom sesong.
Enga-folk er uansett ikke medgangssupportere. Her blir det party i hele 2024 åkke såm. Bare å dresse seg opp i kule klær først som sist.
