Når vi i «Overblikket»-redaksjonen skriver at Facebook krever det så sikter vi selvfølgelig ikke til den store allmuen, men til den lille pølen av snørr, gørr og gugge som dessverre er toneangivende for dette en gang så artige sosiale fellesskapet. Dere vet hvem dere er. Gå og grav dere ned før noen andre må bryte loven og gjøre det for dere!
For det første; Vålerenga tupper ikke trenere midt i sesongen. Det skjedde for noen sesonger siden, men det var en anormalitet, en bulk i universets uendelige tidslinje. Vålerenga har ingen tradisjon for å sparke trenere underveis i sesongen, og klubben skal så visst ikke begynne med det nå bare fordi noen feige rotter sitter og skriker og hytter med svette never bak tastaturene sine.
For det andre; Fredrik Andersson har faktisk fått til noe. At det ikke har blitt sølvtøy (enda) er ingen garanti for at det ikke blir det ganske snart. Akkurat nå ser det lyst ut. Serien er vakker med Vålerenga på topp. Ja visst har laget gått på et par små smeller, men det skjer alle lag i løpet av en lang og hard serie.
Vi har hatt trenere som har sittet langt lengre enn Fredrik Andersson uten å få til så forbanna mye over lang tid. Ingen nevnt, ingen glemt.
Så hvorfor denne fetisjen for å tuppe «Freddan» ut fortere enn Lyn(et) forsvant? Semifinale og finale er da ikke noe dårlig prestasjon på to år av et lag som på mange vis var et havari før han tok over? En klubb som knirka i alle ledd (ALLE!), og som sårt trengte å bli profesjonelle?
Vi vet ikke om det er samme Facebook-folkene som nå skal korsfeste Andersson som også trodde at det å flytte inn i nye Jordal Amfi var en garantist for evig verdensherredømme. Det er sannsynligvis en korrelasjon der...
Klubben har vært igjennom en rivende utvikling siste 2-3 sesongene, og har blitt forsterket i alle ledd. Tygg på den, f o r s t e r k e t. Den eneste forandring vi gråter over er avgangen til Frikk Juell og Simon Stolt Wang. Det er vi overbevist om var et langsiktig tap for klubben. Ikke fordi Anders Myrvold er en dott, det er han så visst ikke. Men Frikk som sportssjef og Don Simon som head honcho for U20-laget var virkelig i gang med noe stort.
Dette har Anders arvet, og er i ferd med å gjøre om til sitt nå. Og det er alltid et risikoprosjekt. Å være sportssjef. Men Anders står godt i det så langt. Et par bommerter som for lengst er glemt. Anders er på.
Det eneste vi ønsker mer av Anders er at han er ute med tungen sin og snakker mer om laget og byggingen av det. Hører du, Anders? Hører du oss, Kyrre?
Og debatten om Fredrik Andersson mulige av- og utgang tar vi etter påske.
«Overblikket» er, som i aften, plutselig tilbake på en skjerm nær deg. Inntil da:
God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...
