Vålerengafans på cupfinale
© Eivind Hauger

Takk, Vålerenga Damer. Tusen takk

Det har tatt noen dager å fordøye det hele men nå er vi klare, nå kan vi smilende se tilbake på cupfinalesøndagen og ta innover oss hva den søndagen innebærer for oss Vålerengasupportere - og prøve å formulere noen ord rundt det.

Vi i Klanen ikke spesielt bortskjemt med pokaler og titler selv om dere på damelaget nå forsøker å skjemme oss bort med the double i fjor og nytt norgesmesterskap i år. Vi er rett og slett ikke vant til dette og at det skjer så sjelden for lagene vårt er med på å gjøre opplevelsen så mye større når det først skjer.

På søndag skrev damelaget seg på nytt inn i historiebøkene men til forskjell fra i fjor kunne vi endelig være der og støtte dere på en skikkelig måte. Javisst var det mange tomme seter på Ullevaal men akkurat det skal vi gi blaffen i her. Vi snakker heller om oss som faktisk var der, oss som fikk Vålerengas tribuner i VG-svingen til å koke med flagg, bluss, røyk og heftig synging.

Vi klapper oss sjøl skuldra og mener at vi i år var et meget verdig supporterfølge for cupmesterne. Jammen var det gøy!

Utgangspunktet før kampen var vanskelig, jentene skulle møte det beste laget i Norge i årets sesong. Sandviken hadde ikke tapt i år og tok mål av seg til å gjenta vår bedrift fra i fjor og vinne både cup og serie. De hadde slått oss i serien to ganger også.

Våre jenter hadde ikke levert på samme nivå over tid som i fjor så Sandviken var storfavoritter i manges øyne. Vi som har sett seriekampene i år visste likevel at toppnivået til våre jenter er skyhøyt, men var usikre på om de skulle få det ut på cupfinalen.

Jentene fikk det ut, vet du. De fikk det ut til de grader!

De jobba for hverandre, de jobba for oss, de kriga og de løp. De ga alt for dette. De scora to i første og la grunnlaget for seier da. Så er det slik i en cupfinale at man trenger flyten for å vinne - Sandviken hadde ikke den i det hele tatt og da de feide straffa på slutten der i retning Sognsvann skjønte jeg at dette kom til å gå veien.

Da skjønte jeg at jentene våre skulle gjøre det igjen. De skulle løfte Haralds pokal over hodet, juble, smile, le og gråte som Norgesmestere i år igjen. Norgesmesterskapet er så fortjent og jeg er inderlig stolt og glad for at jeg fikk oppleve det med tusenvis av jublende glade Vålerengasupportere på tribunen.

Dette fortjente dere, men dette fortjente også vi, vi er de klart beste supportere i Toppserien. Vi satt en ny standard på søndag, maken har ikke Norge sett i damefotball. Se det bildet øverst da, se på det! 

Cupfinaler er blant øyeblikkene vi lever for og drømmer om som supportere. Det er det største man kan være med på og dere har gitt oss den gleden nok en gang.

Dette ble ganske mange ord til at jeg egentlig fortsatt er målløs men tusen takk. Denne opplevelsen gikk rett i hjerterota med spillet, rammen rundt og seieren. Denne opplevelsen blir i hjertet og minnet til jeg en gang leverer suppeskåla for godt.

Tusen takk.

Nyeste innlegg