Overblikket: Søndag ettermiddag blues

Frisk økte ledelsen på tabellen, lørdag så vi hvorfor.

Frisk økte ledelsen på tabellen, lørdag så vi hvorfor. Vålerenga spilte ishockey i 27:55, ledet 2-0, spiste ribbe på benken, ble tunge i rumpa og tapte 6-2.

På 0-2 våknet Stavanger fra døsen, og vartet opp med festhockey siste 30. Joa, Vålerenga stod for noen få korte lysglimt etter at ledelsen sakte skrumpet og sakte forsvant som dugg for solen. Det gikk rett vest.

Vill vest.

Det vi så av Frisk Asker torsdag, så vi av Vålerenga halve kampen i oljetanken. Oppkomlingene, trommeuhyrene med klappere der i Stavanger viste oss hvorfor de ikke skal avskrives. Vålerenga viste at det er stor grunn til å være bare forsiktig optimist i forhold til resten av sesongen.

Selv om fremmedkrigerne våre har begynt å virke, velger vi å være dempet optimistiske.

Og halsende bakfra med tunga ut av kjeften kommer Storhamar 3 poeng etter som en såret ku. Stavanger på 4. nå med bare ett fattig poeng opp til Storhamar. Vi vet Asker imploderer og ramler sammen som en våt gymsokk om ikke så lenge, men det gjorde jammen oss Vålerenga lørdag aften også.

Det siste smerter veldig, den kommende tilstanden til de nevnt før blir morsom. Så kan vi i det minste le av skadefryd når det skjer. Litt overbærende med den sippete gutten i gata som helst vil leke med de store, men ikke får være med på epleslang.

Asker har kultur som evig firer, la det bli med det. La dem slippe mer nå. De har ikke godt av å være på topp.

Men la oss henge oss opp i det minste ett lyspunkt. Kaptein Martin Røymark.

For plutselig utviste han et voldsomt men kontrollert raseri. Plutselig tok han for seg den ene etter den andre Stavanger-spilleren i løpet av ett bytt, og han satt såpass støkk i dem at de snek seg unna. Mannen så rødt. Det smalt og dunka, han bulka og rev ned.

Som hevn for kapteinens ryddejobb tok en av de staute, joviale Stavanger-spillerne hevn på kjempen Nystuen (var det vel?) med en susende takling. Røymark turte de ikke røre det byttet der.

En fight ble det også. Den lar vi bare gå i glemmeboka.

Nå er det opphold fordi landslaget skal i ilden et sted ingen andre enn folk med forskrudde fetisjer sannsynligvis bryr seg om. Adrian Saxsrud Danielsen og Gabriel Koch er i troppen. I det minste var Kock tatt ut 24. november, men lørdag var han ikke på isen i oljetanken.

Vi liker ikke spesielt godt at spillerne til Vålerenga kommer tilbake fra landslags-spill halv- eller hel-skadet. Det er ikke sånn at vi ønsker at Gabriel Kock skal være skadet for å slippe landslaget altså, men vi har alltid angst for det der med retur med skader.

Så får vi rutinen til Saxsrud Danielsen holder ham unna skade(r).

Men hva det er grunn til å frykte enda mer er Vålerenga etter spilleopphold. På generell basis er Vålerenga crap i de 2-3 første kampene etter pauser type landslaget på tur eller hjemme-samling. Det skjer gang på gang, og koster laget dyrebare poeng.

Det er det samme mysterium som at ingen kan gjøre Vålerenga så dårlige som Vålerenga selv.

La oss slippe det denne gangen.

God natt Vålerenga. Hvor hen du er...