VIF 1 - 4 Frisk Asker

Morten Ask sa i intervju før kamp at vi skulle få se den beste utgaven av VIF hockey. Det ble vel heller motsatt. Første semifinale i Norges vakreste storstue. Fredag kveld, skjenk, tifo og fullsatt Jordal. Alt lå til rette, men VIF leverte vel dessverre årsverste på hjemmebane. Ikke langt unna i hvert fall.

Vålerenga starter kampen med fjerderekka, i Finstad, Brekke og Christiansen, for å smelle på fra start og demme opp for førsterekka til Frisk. Det lykkes man med i et par minutter, før bortelaget tar over og skaper sjansene. Et dårlig bytte fra VIF fører til at Frisk kan sette opp Fladeby i skåringsposisjon, som han utnytter til det fulle. Flere store sjanser for bortelaget og tilnærma ingenting fra hjemmelaget etter første periode. Sjef Roy sa etter perioden at «vi har nok litt mer å gå på». LITT?! Vanvittig svak første periode og mye som ikke stemte, i alle spillets faser. 0-1 og 4-8 i skudd på mål.

Frisk fortsetter trenden fra første og kommer best ut i andre, men VIF klarer etter hvert å skape et trykk på mål som gir uttelling. Røymark 1-1 og det tar full fyr i Jordal Amfi. Et nydelig kok i hallen. Det varer dessverre bare noen få minutter, før VIF lar Andersson gli inn aleine foran mål og Asker tilbake i føring. Anderssons første pinne for sesongen. Bortelaget overtar initiativet i kampen (igjen) og VIF kaster bort pucker til spillere i feil drakt. Da ender det som det må gjøre, nemlig ny baklengs og 1-3. «Litt for mange individuelle feil» og «vi gir bort for mange pucker» er Roys dom etter andre. Det kan man trygt si.

Røymark drar på seg en unødvendig tripping tidlig i tredje og Eskil Wold får lov til å styre inn 1-4. For softe i kampens første undertall. Da er kampen tilnærma kjørt. VIF lar Frisk få for mye tid og rom foran mål. Sjansene for å snu kampen forsvinner fullstendig når Mathis Olimb drar på seg matchstraff like etterpå. To av Norges mest meritterte og rutinerte hockeyspillere der altså. Man kan jo forstå at det koker i topplokket, men vi må kunne si at det er det motsatt av rutinert.

Vålerenga gjennomførte en sterk sesong i serien, og man begynte å få litt trua på en etterlengta bøtte der i det fjerne. Håpet har i hvert fall vært der, med en sterkere og bredere tropp enn på lenge. På papiret i hvert fall. Håpet lever fortsatt, men det er skremmende å se hvordan nivået har senka seg i sluttspillet. Tamme, unøyaktige, flate, tannløse, rotete og sløve er vel alle treffende beskrivelser for hvordan VIF hockey har framstått i store deler av kvartfinaleserien mot Stjernen og i den første semifinalen mot Frisk Asker.

Er det for gamle kropper og trøtte bein i VIF-garderoben? For mette hoder? Vi veit jo at Røymark og Olimbs lengter etter å avslutte med bøtte for VIF før de legger opp, men det ser tøft ut. Mathis 40, Lasch og Røymark 39, Kenna 37, Ekelund 35, Rokseth og Christiansen 34, Saxrud, Olden og Modigs 33, Karterud og Larsson 31. Tolv mann over 30 og flere som nærmer seg pensjonsalder. Selv om over 30 i hockeysammenheng ikke akkurat skal være noen hemsko. Man savner likevel at det gås tøffere og raskere på skøyter iblant. Det har i hvert fall sett litt sånn ut i sluttspillet. Seigt.

Vålerenga vant alle tre hjemmekampene mot Frisk Asker i seriespillet (4-2, 6-1 og 4-1) og tapte knepent borte i bortekampene (3-4 og 1-2), der man var veldig nære og burde vunnet minst en av to. Det vil være rart om det har snudd helt nå inn i sluttspillet. Roy Johansen og Morten Ask må trykke på de riktige knappene og få gutta raskt tilbake på vinnersporet, men det er mye som må justeres. VIF er nødt til å vinne i Asker søndag eller på Jordal tirsdag.