Overblikket: I hva slags form?

Vi har sett Vålerenga langt mer glitrende og i leken form. Hvor laget har prestert, ikke over evne, men prestert ut ifra forventningene. Tirsdag kveld var Vålerenga en merkelig utgave av seg selv. Tydelig preget av situasjonens alvor, men allikevel ikke med synlig høye skuldre.

Med en ledelse 3-1 i kamper forutsetter vi at laget er klare for semifinale. Fredrikstads sjanseløse helter er nettopp det, sjanseløse over tre kamper til. Kanskje kan de sutre og knive til seg en seier til i amfiet, men det tror vi ikke.

For Vålerengas del er det altså vanskelig å definere hva slags form laget viste tirsdag. Stiller man med den formen der i semifinalene er vi redd det er på hodet og stumpen rett ut. Uansett Asker eller Stavanger. Hjemmebanefordelen hjelper ikke. Til det er Frisk og Oilers for gode.

Vålerenga slet litt med pasningene, de slet litt med å bryte seg inn i Stjernens sone, og de slet med å finne nettmaskene riktig vei inn. De slet ikke med å bulke på de modige røde, og de slet ikke med å stå opp foran eget mål eller det andre målet.

Og så var det noen utvisninger man kanskje kunne klart seg uten.

Vi undrer videre i vårt eget topplokk...

Oilers har hatt en latterlig seriesesong, men kan komme som en kule nå mot semifinalene, selv om de har gått på en smell mot Narvik. De er onde borti Vestlandet.

Asker begynte sesongen bra, men falt oppskriftsmessig som en melsekk. Døgnflue skrev vi flere ganger. Vi fikk rett. Vi har troen på Frisk kun hvis de møter et lag i litt ubalanse.

Vi er ikke så sikre på at vår tidligere helt Petter Toresen velger Stavanger i semifinalene. Not at all. Reiseveien og den belastningen det medfører taler imot, tabellplassering og innbyrdes taler for.

For Askers del har de stælt to kamper i siloen. Det kan skremme.

Vi antar ikke noe, men frykter Asker mer enn Stavanger, på tross av reisebelastning. Som skrevet kan Asker straffe et lag i ubalanse, og Vålerenga er per i dag ikke i balanse. Men vi satser på en ende på kvartfinaleserien torsdag, og så kan man hvile og finjustere laget.

Og Lasch må tilbake, og spillerne tørre å gjøre noe med de helt sinnssyke pasningene han legger. Fyren finner hull hvor det ikke er noen, men kumpanene hans som skal motta dem blir ofte forfjamset at det kommer noe. Som om de har avskrevet muligheten.

Og så hadde det vært veldig ok om Cal O’Reilly hadde entret isen og begynt å plukke poeng. Veldig ok.

La oss ikke leve med drømmen, la oss få se det.

God natt Vålerenga. Hvor enn du er...