Overblikket: Fortjente seiere?

Skuffelse har mange ansikter, akkurat som glede har det. Vålerenga gjorde det de er best på, vant kampen, og kampene i kampen. Ikke med god margin, men seieren kom til de som fortjente den mest.

For gode lag har flaks.

Og dårlige lag som Asker har flaks at de ikke er dårligere.

At de er så blinde av Vålerenga-hat at de ikke har tatt lærdom av Oslo indre øst og ser realiteten i at ny hall alene ikke gir gull og glitter er bare trist. De er og forblir den døgnflua de alltid har vært.

For det er smålig å skylde på stenger og en god målvakt. Stengene er en målvakts beste venn, og hva god målvakt angår så er hen sist vi sjekket en del av laget. Lørdag var det laget som vant. I dag lar vi statistikk være statistikk, og bare koser oss over Arnkværns helt formidable innsats.

Veggen Arnkværn.

Mitch Gillam elsker Vålerenga. Det så vi flere ganger. Møter vi Asker i sluttspillet vet vi hvem som kommer til å være delaktig i Vålerengas avansement. Gillam.

Chapeau!

Det siste målet kom fra en sprett-puck av kaptein Martin Røymark uten Gillam på plass, det skal Gillam ha. Men Vålerenga fikk også et meget vakkert mål annullert, muligens med bakgrunn i en alternativ virkelighetsforståelse? Vålerenga-elskeren Gillam hadde protestert som en gal om Vålerenga-spilleren hadde hindret ham eller vært borti ham. Og så var visst skøytetuppen, 2 millimeter av den, borti linja.

Spilleforståelsen til norske dommere er for øvrig fortsatt av ypperste klasse. Eller, nei, vent... Vi antar man får hva man betaler for. Og med de rammene dommerne har skal man kanskje ikke forvente så mye? Vi mener på generell basis at det satses for lite i norsk hockey, alt for lite på dommere i norsk hockey, og at noen dommere aldri burde vært i toppdivisjonen.

Så var det tirsdag da... Oppe på skauen. Et lag vi i nyere tid har hatt et litt av og på forhold til. Og da gidder jeg ikke henge meg opp i spillerranet de utførte for en gazillion år siden. Det er de straffet for til de grader (lyd av dempet latter). Men heller etter at vår gamle helt Kenneth Larsen har overtatt skipsvraket der oppe har det blitt litt kinkig.

Tirsdagens møte var en blanding av stanging og sparing. Litt stanging mot veggen, litt sparing av krefter. Sånn blir det lite spennende ishockey av. Det lå en aura av plikt over den rasfarlige hallen fra 1926. Etter sigende er sprekkene i veggen såpass at barn ikke behøver betale for å komme inn.

Men det gikk altså som det måtte gå, Vålerenga vant. Kenneth Larsen er en ond mann når han står på andre siden av isen, men tirsdag aften holdt ikke det. Ut over det er Kenneth Larsen en god mann, spesielt når laget hans herjer med antatt voldsom overmakt. Det har skjedd.

I skrivende stund er det to kamper igjen av Eliteserien 2025/26. Det er like greit. Tabellen flytter seg ikke i noen nevneverdig retning. Frisk Asker og Vålerenga går på hver sin smell, og Storhamar kan henge opp beviset for at de er best i 45 treningskamper.

Vi gratulerer ikke.

Har vi noe annet å klage over? Selvfølgelig. Men ikke i dag. Vi lar akkurat det henge i lufta, suger på to seiere, og melder:

God natt Vålerenga. Hvor enn du er...