Overblikket: Er det håp?

Tirsdag slo Vålerenga tilbake på merkelig vis.

Med ett mål, det eneste vant Vålerenga den tredje av semifinalene og reduserte Askers ledelse fra to til én kamp. Vålerenga spilte bra og disiplinert det meste av kampen, mens Asker til tider så ut som hodeløse høns.

Kampen var altså snudd helt på hodet i forhold til søndagens totale havari. For øvrig nøyaktig et år etter 11-0 i siloen i Hamar. La oss for alltid nekte å spille kamper 22. mars!

Men tilbake til tirsdagen...

Det som ikke var snudd på hodet fra søndagens havari var omsetning av sjanser til et antall scoringer. Mens Vålerenga eide spillet tirsdag kveld, var det bare McLaughlin som klarte å lure Gillam foran Asker-buret. Vakker scoring, og like etter var han på farten igjen, men da vartet Gillam opp med verdens lengste tå.

Før kampen tirdag manet Roy «3.0» Johansen supportere og spillere til å være sterke i troen (eller cirka noe sånt). Spillerne var det, og resultatet 1-0 er jo mer enn nok. Er det noe som ikke teller i sluttspillet så er det målforskjell.

En annen viktig faktor er at Vålerenga underholdt publikum. Det kan man ikke påstå at har vært gjennomgående så langt i sluttspillet. Faktisk har det vært ganske «tråkigt» for å kaste oss på bølgen med å forsvenske hele det norske hockeyspråket.

Og mens vi er i gang med å syte på ødeleggelse av hockeyspråket, hva pokker er «nedslepp»? Det heter «dropp», og det er faktisk en del av det offisielle norske språk. Det skulle vært straff for slikt.

Nok om det, vi kan irritere oss grønn over de minste, uviktige ting.

Vi vet ikke helt om vi har troen på neste kamp i pengebingen i Asker. Skandaløst, vi vet. Men Vålerenga er ikke friskmeldt, til det er omsetningen av sjanser til mål for dårlig enda. En par drittmål fra Asker og Vålerenga er i seriøst trøbbel.

La oss unngå det, gutter.

God natt Vålerenga. Hvor enn du er...