Overblikket: Bare sakte død

Hvis du etter kampen i Jordal Amfi i går aften trodde du skulle våkne opp og lese vakre, poetiske ord om heroiske krigere som nå må ut og forsvare gård, grunn, kvinner og barn – og klare det, ja da er du kommet på feil sted.

Det er intet vakkert å skrive hjem om som skjedde på isen.

På tribunen derimot herjet Vålerenga-patriotene, ikke minst drevet av en åndeløst bra TIFO med et enormt malt bilde av Vålerenggata og Vålerenga kjerke. Ishaller i Norge er ikke velkjent for sine majestetiske TIFOer, nå er lista satt.

Du vil i løpet av lørdag finne egen sak om TIFOen her på Klanens sider.

Men tilbake til isen. Det startet vakkert med Jørgen Karterud mottok prisen for årets forbilde i EHL. En meget viktig og riktig pris. «Karta» har levert en umålelig innsats, alltid med et smil og aldri med noe trøbbel.

Vålerenga scoret et mål i 2. periode, men så var det rett utfor stupet. Det eneste som kanskje ikke var helt fraværende var bulking. Den var ikke konstant, og alt som kom var ikke nødvendigvis harde greier, men det var litt nok til å sette ut Asker litt.

Litt, ikke mye.

Når det var igjen to sekunder av periode knekker kølla til Mathis Olimb. I stedet for å bare slippe den ned på isen slik man skal kastet han den inn i Asker-boksen, traff coach Smithurst i panna. Kutt, kul og blod. Ikke noe banesår, men allikevel.

Smithurst selv så ikke nevneverdig preget ut. Men Mathis Olimb kan nok vente seg en suspensjon som kommer til å svi i sluttspillet. Kanskje også drevet av den 5+20 han pådro seg for høy kølle han pådro seg i 3. periode.

Og så kom 2. periode.

Vålerenga havarerte på all fronter og i alle ledd. Det var ikke Asker som var gode, det var Vålerenga som igjen møtte sin egen største fiende.

Seg selv.

Intet stemte. Det så ut som et middels dårlig lag fra Østfold. Alt gikk skeis. Asker behøvde ikke være gode, de kunne bare se på at Vålerenga herjet med seg selv. Det hjalp seg ikke, kampen var over. Det var intet som ga livstegn i retning av at de to målene Asker ledet med etter 2. periode skulle kunne hentes inn.

Eneste tegn til liv var røyken fra krematoriet.

I 3. periode bare holdt Asker på pucken, bare forstyrret av et mål – i deres favør.

Vålerenga har nå gitt fra seg hjemmebanefordelen, i det minste for en stund.

Drømmen om NM-gull synes fjernere nå. Men la oss ikke leve med drømmen, la oss få se det. Dette er Vålerenga. Alt er mulig.

Veien til drømmen starter allerede søndag, i pengebingen i Asker.

God natt Vålerenga. Hvor enn du er...