JuleENGAeliet

Til glede for gamle og nye lesere….

Jesus har forlatt oss og det har Brajanac og Rijks også. Det betyr ikke at vi ikke kan ha en årlig tradisjon som kun har vært førstnevnte forundt.
Om vi ikke deler dette, vil fortellingen forsvinne som alle julesangene om Josef...

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra daglig leder Graff om at alle kongeblå skulle innskrives som sesongkortinnehavere. Denne første innskrivning ble holdt mens Kjetil Siem var arbeidende styreleder (hva gjør andre styreledere om de ikke er arbeidende?).
Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sitt sted. Josef drog da fra Bislett i vest opp til Valle, til Klanen’s butikk Sjappa, siden han var av Bakke sine følgere, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

Og mens de var der, kom de på at siden hun skulle føde, om hun fødte sin sønn eller sin datter, den førstefødte, skulle de svøpe ham eller henne i Enga-sparkebukse og Enga-drakt. For det var ikke rom for H&M babyklær.

Det var noen klansmenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over klansdamene sine. Med et stod Freddy dos Santos foran dem, og dos Santos sin herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men forsvarskjempen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: Iår så tar vi alt!».
Med ett var legenden omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Freddy og sang:

«Rumpa til Freddy!! Vi vil se rumpa til Freddy!!!» og Freddys rumpe lyste over dem.

Da FdS hadde forlatt dem og vendt tilbake til jobben som supporterkoordinator i forbundet, sa klansfolket til hverandre: «La oss gå inn på Vertshuset for å drekka øl, og fortelle som Freddy har kunngjort oss».

Og de skyndte seg av sted og fant Josef og Maria og det lille barnet som lå i magen. Da de fikk se «kulen», fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnets fremtidige helter.

Alle som hørte på, undret seg over det klansfolket fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Klansmedlemmene dro så til Bohemen, der det var quiz, mens de priste og lovet, æret og været klubben, for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.