Hvor god supporter er du? – TA TESTEN HER!

Beklager bruken av clickbait, men noen ganger må man ty til noen uetiske metoder for å få frem budskapet. Jeg vurderte at målet helliger middelet i dette tilfellet.

Beklager bruken av clickbait, men noen ganger må man ty til noen uetiske metoder for å få frem budskapet. Jeg vurderte at målet helliger middelet i dette tilfellet.

Men siden du klikket på dette innlegget, så gjetter jeg at du ser på deg selv som en god supporter. Og det tviler jeg ikke et sekund på at du er, la det ikke være noen tvil om det.

En med sesongkort kanskje. En som reiser på alle bortekamper gjennom sesongen. En som er med i Tifo-gruppa. En som følger Vålerenga året rundt i både fotball og hockey. En som synger seg hes for Vålerenga hver eneste kamp. En god supporter.

Og det er jeg veldig takknemlig for. Engasjementet skal være stort rundt fotballen og jeg er veldig stolt av å være en del av en klubb som har så dedikerte supportere som vi har. Bodø Glimt kan stå der med tannbørsten sin og tro at en merch-sjappe på Gardermoen gjør at de har Norges beste supportere, men vi vet at vi er de beste. Det er ingen konkurranse.

Men, selv gode supportere kan jobbe med å bli enda bedre. Og vi kan tenke enda større! (nei, jeg mener ikke større pyroshow)

Det er noe som har plaget meg ganske lenge, fordi jeg opplever at det er noe som øker i omfang i både klubbens offisielle kanaler, supporternes SoMe-kanaler, og i kommentarfeltene under medias artikler om klubben. Og det jeg reagerer på er hvordan noen blant oss omtaler - og dermed indirekte behandler - de som jobber i klubben vår. Så når jeg for noen uker siden leste et innlegg om daglige ledere i de øverste divisjonene så ble jeg faktisk ganske nervøs.

Visste du at bare det siste året så har 14(!) daglige ledere forsvunnet fra klubber i Eliteserien og OBOS-ligaen? At tallet var så høyt visste jeg ikke, men det sier mye om presset i norsk fotball – og den menneskelige påkjenningen det er å lede en fotballklubb i Norge. Etter min mening er Svein Graff den beste signeringen vi har gjort siden Henrik Bjørdal. Begge er like viktige for klubben - når vi vet at kontinuitet er en forutsetning for suksess i fotballen. For en klubb som er vant til rot, så er Graff vår egen Marie Kondo (ja du får google henne).

Jeg er freidig nok til å påstå at Vålerenga i dag har en administrasjon og en sportslig ledelse som er sterkere enn noen gang. Vi har dyktige ansatte som brenner for klubben. Mennesker uten store egoer, som ønsker å få Vålerenga til å skinne – uten å være opptatt av å skinne selv.

Jeg skriver dette nå fordi vi lever i gode tider. Vi har hatt en bra sesong totalt sett - og vi er helt på merket hva gjelder strategien. Helt på merket. Så la oss bruke denne gode perioden til å se hva vi supportere kollektivt kan jobbe med for å løfte og støtte laget neste sesong.

For jeg har nemlig vært lenge nok i gamet til å vite hvor fort tonen snur. På tribunen, rundt bardisken og i sosiale medier. Dessverre tar også enkelte det så langt at de sender DM til ansatte de er misfornøyde med - og det er virkelig ikke i tråd med denne klubbens verdier.

En seier, og alt er fantastisk. Et tap, og alt er galt. «Sportsjefen er elendig». «Vi har ingen strategi». «Den og den spilleren holder ikke nivået». «Hvorfor kjøper vi ikke nye spillere?». «Hvorfor selger vi Riisnæs?» «Riisnæs er en Judas. En slange. En rotte».

Copy. Paste.

Vi skal selvsagt diskutere kampene, men vi må ikke glemme er at dette er mennesker. Både spillerne som omtales med navn og de øvrige ansatte. De er også mennesker med begrensninger på kapasitet og med et arbeidspress som få forstår. Fotball skal selvsagt være følelser, men når vi lar frustrasjonen vår gå utover dem, så er vi med på å skape et helt umenneskelig press. Det mange også later til å glemme, er at fotball i like stor grad spilles med hodet, som med bena. Og i en tid hvor mange fotballspillere er åpne om den mentale påkjenningen, så bør vi lytte. Våre spillere legger nok press på seg selv allerede, la oss ikke bidra til å dytte dem over kanten. Vår jobb som supportere er å løfte dem opp.

Vi kan ikke behandle de som jobber for klubben vår, på en måte vi ikke hadde tålt å bli behandlet på selv. Støtte for meg handler ikke bare om å synge og hoppe på tribunen i 2 x 45, men også om hvordan vi behandler folka i klubben vår når resultatene går imot oss.

Jeg mener at Vålerenga de siste årene har blitt en foregangsklubb i åpenhet. Vi får mer informasjon og har større påvirkning enn noen gang. Samarbeidet mellom klubb og supportere er tett. VFE har fire medlemsmøter i året, der vi medlemmer får full innsikt i arbeidet, utfordringer og strategier. Og for meg, viktigst av alt - de følger klubbens verdier. Ikke bare følger de dem. De verner om dem. De lever dem.

Så hva er egentlig forventingene våre nå som vi har dyktige ansatte som etterlever klubbens verdier og vi har en langsiktig strategi? Umiddelbar sportslig suksess? Eller kan det være at vi er både litt kravstore og også bittelitte grann urealistiske?

Alle de spørsmålene som jeg ser stilles i kommentarfeltene, ja de blir faktisk besvart på medlemsmøtene til klubben. Vi har flyttet oss fra timelange årsmøter med høyt konfliktnivå for få år siden - til medlemsmøter og årsmøter hvor det knapt stilles et kritisk spørsmål. Fordi informasjonen som gis i møtene henger på greip. Det jobbes nemlig bra i klubben nå, på alle kanter. DER er vi nå.

For saken er den at for første gang på lang tid, kanskje noensinne, så opplever jeg at vi har en langsiktig, tydelig strategi. En strategi jeg har tillit til. Ikke overambisiøs, men realistisk. Vi har ikke "prosjekt Deila" eller "prosjekt Fagermo" – vi har prosjekt Vålerenga. Alle i klubben trekker nå i samme retning. Og ja, fotballen er tøff. Ressursene er små, konkurransen enorm. Men de menneskene som står i det hver dag, de gjør det med stolthet og en kjærlighet til klubben vår.

Klubben har en samarbeidsavtale med Olav Trøim. Det er ikke den beste avtalen (mildt sagt), og det er ikke til å stikke under en stol at den sikkert byr på en del utfordringer for de som skal styre klubben vår. Avtalen ligger åpen og tilgjengelig på siden til VFE, og hvis du ikke har lest den så vil jeg oppfordre deg til å gjøre det. Kanskje får du økt forståelse for hvorfor vi ikke har penger til å handle spillere fra den aller øverste hylla og ser at Jokke faktisk gjør en formidabel jobb med å skaffe gode spillere med de midlene han har til rådighet.

Så jeg vil gjerne oppfordre alle supportere til å bruke denne gode perioden frem til neste sesong på å tenke litt på hva vi på individnivå og kollektivt kan gjøre for å løfte klubben ytterligere. Melde seg inn i VFE om man ikke allerede er medlem. Møte opp på medlemsmøter, lese strategiplanen, lese seg opp, opplyse andre – for da tror jeg vi vil se færre bastante meninger om faglige vurderinger gjort av klubbens ansatte fremover.

Vi må prøve å huske at de «ekspertvurderingene» vi foretar fra tribunen, bardisken og kommentarfeltene ikke er de samme som de faglige vurderingene de må ta på jobb i klubben. Vi supportere må faktisk ha mer tillit til at de ansatte til enhver tid gjør de beste faglige vurderingene basert på det store bildet. Hvis vi lar de ansatte gå på jobb på mandager og forsøke å skape gode resultater sånn at VI skal få noe å juble for. Istedenfor at de må bruke hele dagen (og dagene som følger) på brannslukking etter at TV2 har skrevet en ny artikkel om «skandalescener». For hvis vi supportere kan sørge for mindre negativ støy rundt klubben, da spiller vi klubben god i alle ledd og ikke bare på tribunen i 2 x 45. Hvem vet, kanskje det er det som bidrar til at VIF endelig blir den toppklubben den fortjener å være?

Du trenger ikke være enig med meg om at alt er på stell nå. Men jeg håper du er enig med meg om at hvis de ansatte i klubben får ro til å gjøre den jobben de er ansatt til å gjøre – så har vi mye bedre sjanse til å lykkes – enn om de hele tiden jobber i motvind. Så hvis vi supportere kan bidra til mer medvind også utenfor tribunen, så håper jeg de fleste er med meg i å tenke at det er en god ting for klubben vi alle elsker. Vi kan ikke bare være supportere – vi må være medmennesker.

For ingen av disse tingene jeg påpeker står i kontrast til det å ha en levende tribunekultur.

Vi skal ha en levende tribunekultur!
Klubben vil ha en levende tribunekultur!
Gutta på banen trenger oss!
Så vi skal la de gode følelsene flomme ukontrollert på tribunen.
Frustrasjonen likeså.
Men kanskje vi kan lære oss å kontrollere de følelsene som ikke bidrar til noe godt for laget?
Kanskje puste litt med magen før vi setter oss ned og hamrer på tastaturet etter kamp?
Og hate NFF uten at klubben blir skadelidende?

La oss sammen vise folka våre den tilliten de fortjener.
La oss støtte både laget – og menneskene bak.
For vi er ikke bare supportere.
Vi er Vålerenga.
Vi er familien som kan krangle litt internt, men som utad står med samlet front.

Vi er Vålerengafamilien - elsket og hatet.

Meld deg inn i klubben
https://www.vif-fotball.no/om-klubben/bli-medlem-i-valerenga-fotball-elite