Sondre Olden mot Lillehammer
© André Kjernsli

Vidvinkel: Det skulle vært alle mann til Jordal!

I det vi er på vei ut av svart november og inn i måneden preget av (kunstig) lys slår det meg nok en gang at denne pesten rammer urettferdig. Den rammer vilkårlig og den hindrer oss fra å gjøre ting som for bare kort tid siden gjorde oss godt i det vi kunne delta i.

Torsdag aften skule Vålerenga rasert Lillehammer i nye Jordal Amfi. Det ble med tanken, for på isen endte det 3-1 til Lillehammer. Det var 2. gang i år Lillehammer slo oss. Sist var på i den bratte byen i slutten av oktober, da ende bataljen 4-0.

Torsdag aften var preget av rotete spill fra Vålerengas side, mens Lillehammer lå og ventet som gjedda i sivet. Og det rotete spillet gjaldt også i avslutningene. Vålerenga skjøt og skjøt, men enten skjøt vi Partanen god eller så gikk det som oftest utenfor. Vålerenga vant skuddstatistikken 36-19.

I rest my case.

Men jeg er sikker på at denne kampen hadde vi vunnet om gutta hadde hatt publikum i ryggen. Forbanna pest.

Men kampen viser noe viktig, at nye Jordal Amfi ikke er noe fort enda. Asker og Lillehammer har vunnet, og ikke bare knepent. Vi står med lua i hånda og lurer på når kulturen fra gamle Jordal som lå i malinga i veggene skal feste seg i veggene i nye Jordal.

Det kommer ikke av seg selv, vi må vinne sånne kamper.

Og det hadde vært rettferdig om Vålerenga hadde hatt publikum i ryggen. Vålerenga kommer fra Oslo, Lillehammer er en by som nesten får plass i nye Jordal. Men så er det sånn at avsidesliggende byer som Lillehammer er utsatt for mindre smittetrykk enn den store smeltedigelen Oslo.

Når gutta i boksen kan høre kommentatorene til Klanen WEB-radio på andre siden av langsiden der høyt oppunder taket er det ikke fordi de skriker, det er fordi pesten har gjort det umulig å ha selv en eneste tilskuer tilstede.

Og vi gråter stille.

La oss håpe at det er slutt på sippinga lørdag, da møter vi Storhamar i siloen på Hamar. Vi tok Storhamar hjemme og sikret tre poeng sist lørdag. Da fikk vi se Axel Eidstedt hamle opp med St. Patrick Thoresen. Gode tunger vil ha det til at Axel hadde fått ordre om å ta ham ut. Det var ikke tilfelle, det var rett og slett sjansen som bød seg.

At det var Storhamars beste spiller som måtte gå i dusjen var bonus.

Kanskje vi skal prøve oss som gjedda i sivet? Det er ikke sikkert Storhamar klarer å forholde seg til et sånt Vålerenga. Vanligvis går vi ut for full maskin og øker.

Egentlig er det det samme hvordan vi går ut. Det er tre poeng smgjelder.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er…

LUKK
LUKK