Jeg gadd ikke å stryke skjorta før bildet ble tatt - lev med det. Espen B

© Espen Bjørneseth

Med de ressursene og mannskapet burde spillerne ha gjort mye bedre

Forsmedelig tap. Burde ha vunnet. Her forventet man seier. Er ikke så mye å be om, er det vel?

 

Med de ressursene og mannskapet burde spillerne ha gjort mye bedre. Det er snakk om en motstander som ikke rekker klubben til knærne engang. Bedre lag, bedre spillere, bedre ressurser, rike bakmenn, større potensiale og ikke minst en herskare av lojale fans som blir skuffet av lagets prestasjoner. Eller mangelen på prestasjonene.

Høres kjent ut? Tenker på Vålerenga mot Sandefjord, du kanskje? Prøv og les samme ingress igjen, men denne gangen tenk heller at du har sett at Barcelona fikk juling av Bayern Munchen. At PSG ikke greide mer enn uavgjort mot Club Brugge. At Manchester United tapte mot Young Boys. 

Vi fotballsupportere forventer 100% hele tiden og kun seirer. Noe som tilsvarer at minst 50% vil være skuffet det meste av tiden. For man vinner ikke alt. Selv om dommerne og forbundet prøvde sitt ytterste på å lage et lokomotiv av barter, snørr og hjemmebrent for noen år siden. Følgen av det var at norsk seriefotball hadde en tung tid, da tilskuertallene sank for hvert bidige år inntil vår vakre klubb brøt hegemoniet. Da skjøt tilskuertallene opp igjen fordi ekte supportere kunne se en jevnere liga. De så det var mulighet for heder og ære. At oppturene ikke var der hele tiden, men man satt enormt stor pris på de når de kom. Fordi nedturene lå på lur, okke som. Og jo høyere man forventet å være, jo lengre ned ble fallet. Sånn er hverdagen til alle supportere.

Fordi de siste årene har jeg sittet på Bohemen, Vålerenga Vertshus og Øst der folk forkynner om hva Reka, Deila og Fagermo har «lovet». GULL!
Vel og merke, ingen av de tre trenerne har sagt at vi skal vinne gull. De har sagt ting som «Medalje er mulig» eller «vi trener bedre, laget er sammensveiset, om vi får beholde alle spillerne og alle holder seg skadefrie, så er det mulig å nå langt og høyt. Til og med kjempe om medalje».
Så følger media opp eller supportere piper og murrer litt om «kanskje medalje? Vi vil du skal si at vi skal kjempe om gullet!». Kjetil humret. Ronny humret. Dag Eilev humret. «Vi skal gjøre alt i vår makt til å ta medaljer» svarte de alle. Publikum buet. Mer latter fra de tre trenerne.
«Ja, vi hadde jo ikke vært i Vål'enga om vi ikke var breiale, så vi går selvfølgelig for gull!!!». Uten å mene det egentlig.
Men premissene for sesongkortkjøp er nå satt. «De lovte oss medaljer»...

DEF var breial nok til å si at medalje var realistisk og vi skulle ta et steg opp fra fjoråret. Hva han mener er bedre spill, bedre resultater og et bedre lag. Hva vi supportere hører er MINST en medaljevalør opp.
Og så glemmer vi at medaljesnakket involverte skadefrie spillere, ingen salg av de beste og ikke minst at innkjøpene skulle løfte laget. Hvordan tenker du det har gått?
Ørnen med benbrudd, Aron ble proff og Amor har blitt referert til som 'katta i sekken' oftere enn han er referert til som kantspiller.
En ørliten digresjon her; Amor, ikke gå til media og si at du er like god som når du var i Glimt. Det er kun du som ikke ser at det er ekstremt feil. Alle disse driblingene du påstår å ha hatt, er i beste fall forsvarere som feilberegner en takling. Jeg skjønner at du hadde kommet mer til rett med baller i bakrom, men vanligvis må man jobbe ræva av seg uansett hva man er best til ellers kommer det andre og gjør den jobben. Henrik Udahl griner ikke i pressen fordi han ikke får spille og han har bedre statistikk å vise til. Opp med hodet, Amor! Jobbe, jobbe, jobbe. Blø for drakta. Kjempe om hver eneste ball. Du har sjansen til å ikle deg den kongeblå drakta, så da er det opp til deg å gjøre det beste ut av det. Det er ikke kun lagkompisene som ødelegger for deg.

Tilbake til saken: ting har ikke gått akkurat slik noen av oss håpet og ønsket med laget, spillerne og resultatene. Mye likt hvordan Barcelona, PSG og Manchester United sine supportere ikke har fått alle sine drømmer oppfylt så langt i sesongen.
Men nå er vi tross alt Vål'enga. Breiale og kapable til å gjøre hva som helst på banen. Og i tillegg er dette Eliteserien, som betyr at lag som skulle ligget på nedrykk snuser på medalje og medaljekandidater romsterer rundt 7. plassen. Igjen.
Men som 47 år gammel Enga-supporter så vet jeg dette med sikkerhet: sjansen for å slå Molde på søndag er vel 30-70 favør bortelaget. Pussig nok så ville et tap være surt selv om det er forventet resultat. Men jeg ville vært enda mer sur og oppgitt om jeg ikke var tilstede når vi slår pakket fra Rosenes by.

Og uansett hvor høye medaljeberg og dype sørgedaler du befinner deg i, så skal du være stolt Vål'enga-supporter!

For det kunne vært verre. Du kunne holdt med Brann

Nyeste innlegg