© Morten Mitchell Larød / SPORTFOTO

Det er treningskamp på fredag, kan det gå?

Det kan gå, det er lys i enden av tunnelen.

Omtrent alt vi gjør som supportere ligger med brukket rygg nå. Ingen hockey og ingen fotball, det ingenting som skjer men det er jo lys i tunnelen langt der borte. 

Etter nesten er år med begrensninger, innskrenkninger, forbud, smitteskrekk og fandens oldemor har vi ikke fått vært på kamp. Savnet etter å skrike ut kjærligheta til laget i mitt hjerte sammen med tusenvis av andre fra tribuneplass mens laget forsøker å gruse motstanderen er voldsomt.

Vi ble vant til at noen få heldige kunne se kampene med en meter avstand men det var et elendig substitutt sjøl om man var en av de heldige. Resten ble vant til at TV er alteret der fotball skulle tilbes. Den stolte supportergjerninga vår ble marginalisert til å sitte og se på tv . Vi som mer enn gjerne reiste fjell og dal og fjord for å se laget vårt spille var sperra inne. Det høres ut som et mareritt men vi var våkne alle sammen. Fotball er best på stadion med venner, stemning og atmosfære - og en øl på puben før og etter kamp.    

Oppmykning har det vært. Pubene våre åpna igjen i mai så vi i alle fall kunne samles med avstand og se kampene med de vi pleide å se kamp med da serien starta opp i juni. Det ble etterhvert lov med noen få tilskuere på stadion og snakk om at vi skulle øke fra 200 til 600 tilskuere på hjemmekampene. Det gikk mot lysere tider, bedre tider. Smitta sank og sank og med nedgangen økte håpet vårt. 

Så snudde alt her i hovedstaden, smitta steg og steg og håpet dalte raskere enn Lillestrøm på tabellen i 2019. Pubene stengte igjen, det ble ingen økning av antall på tribunen. Vi var hjemme og så kampen der. 

Vålerenga Damer vant seriegull og bøtta uten at vi var der. Herrelaget tok bronsemedalje med færre på tribunen enn vi er på bortetur i Tromsø - på en onsdag. Det er så trist det. Ikke at vi gjorde det bra, det er herlig, vakkert og fortjent men at vi ikke kunne oppleve det - sammen. Hvor var du da gutta fikk sine første medaljer på 10 år? Hjemme sier du? Jeg var hjemme jeg også - alene.  

Vi har ikke engang fått feira suksessene til klubben vår!

Jeg er privilegert så jeg var på tribunen da jentene vant begge titlene sine men å gå rett hjem etter bøtteløfting var så feil. Feiringa mi kan oppsummeres med at jeg fikk en bayer i lanken på tribunen etter seriegullet og litt gammel dansk på dassen under cupfinalen. Jeg har vært med på langt større og bedre feiringer enn det. 

Vi glemmer dog ikke, vi har mye å feire når samfunnet åpner igjen.   

Lyset i enden av tunnelen

Vi skriver februar 2020 nå og ishallene er fortsatt stengt. Det er visst slik at viruset samler seg rett over isen. Må være et meget lokalt fenomen for det er ikke slik i resten av verden. Det spilles hockey i Sverige og nedover i Europa. Det er full pupp i NHL også. Follopesten er ikke som andre virus tydeligvis. 

Det er lys i enden av tunnelen nå, jeg lover. Toppidretten trener sammen igjen og Fagermo sine menn skal sågar spille treningskamp på fredag - mot Godset på Valle. Ingen tilskuere selvsagt. Hockey er planlagt starta opp igjen om ganske kort tid og jentene har rista av seg skuffelsen etter å ha blitt lurt ut av Champions League.

Det går mot sluttspill i hockey og seriestart i fotball. Hver dag blir flere og flere mennesker vaksinert - til og med i Oslo! Smitta synker igjen og pubene er allerede åpne i kommunene rundt byen vår. Det er bare snakk om tid før vi skåler blidt sammen på ØST, Vålerenga Vertshus og Bohemen.

Det blir stas, himmel og hav så stas det blir! Gudene veit hva vi skal snakke om for det har jo ikke skjedd en dritt siden sist men det ordner vi fint. Vi har alltid så mye å snakke om likevel.

Det er lys i enden av tunnelen og det kommer nærmere. La oss håpe at det faktisk er enden av tunnelen vi ser og at det ikke nok en gang er lyset på et tog fullasta med mer faenskap som kommer dundrende. 

Det fikser jeg bare ikke, ikke nå. I alle fall ikke før treningskampen på fredag.  

Jeg runder av med et gullkorn fra min gode venn Morten Nydal i den anledning: norsk fotball på sitt beste er en fotballkamp der ett av lagene heter Vålerenga.

Heia VIF! 

Nyeste innlegg