Folkehav - tribune
© Anders Grydeland, Grydis.no

Da vi gikk på kamp for å se Vålerenga spille

I gamle dager gikk vi på kamp og vi var mange - tett i tett.

Vi som har fulgt Vålerenga i mange år har opplevet mye som den oppvoksende korona-generasjonen ikke får ta del i. Jeg er klar over at dette fremstår som rene røverhistorier og fanteri for mange av dere men jeg sverger på Vålerengas logo at hvert eneste ord er sant.

Jeg skal beskrive to typiske kampdager for veldig mange av oss. Det kommer til å innebære begreper som pub, tribune og bortetur så google disse begrepene om du er usikker på hva de betyr, de er jo ikke i bruk lenger.

Hjemmekamp

Det er søndag og Vålerenga spiller hjemme. Du våkner tidig og er både glad og nervøs på en gang, kampen er dagens desiderte høydepunkt.

Før du reiser til stadion skal du treffe gjengen din på pub. Vi gjorde slikt før i tiden, samlet oss og satt tett i tett rundt bord og snakka sammen - uten munnbind! Det ble servert alkohol - vi kalte det gjerne angstfordrivere før kampen, og stemningen steg og snart var alle helt sikre på seier for alle er enige i at vi holder med verdens beste lag.

De som ikke fikk sitteplass sto på gulvet og puben var stappfull. Man måtte bane seg vei mellom de andre for å komme seg på do og skulle man i baren måtte man brøyte seg fram mellom forventningsfulle mennesker.  

Så reiste vi sammen opp på stadion og der inne stilte vi oss opp på noe som kaltes tribune. Det var flere tusen mennesker samlet på tribunen (se bilde, det er ikke photoshoppet og helt ekte) og fra tribunen kunne vi se hele banen og spillerne uten tv-kamera. Det høres sjukt ut i dag, men det er helt sant.

Mange sang for å støtte laget og det var vannvittig kult når mange tusen sang den samme sangen. Spillerne på laget vårt sa det hjalp dem til å prestere bedre når vi sang for det viste at vi satt pris på dem og at vi støtta dem. Sangene du hører på tv under dagens kamper er tatt opp på denne tiden og ble kalt for stemning.

Etter kampen dro vi tilbake til puben for å snakke om alt som hadde skjedd underveis i kampen. Angstfordriverne hadde nå bytta navn og ved tap het de gravøl. Vant vi het de gudenes nektar, denne er fortjent eller bare en til, da. Ingen vet hvor uttrykket "bare en til, da" kom fra for det skjedde aldri.

Bortekamp

Jeg må starte med å fortelle at det før i tiden var lov til å passere bydelsgrenser, kommunegrenser, fylkesgrenser og tilogmed landegrenser som man ville og det trengte ikke engang å være nødvendighetsreiser. Google det om du ikke tror meg! Det gjorde at de aller ivrigste av oss dro for å se kampene Vålerenga spilte fra tribunen også når laget hadde bortekamp.

Det var som regel buss som kjørte oss fram og tilbake og vi hadde egne busser som var innredet med bord, bar, fett musikkanlegg, toalett og andre bekvemmeligheter. Vi kosa oss skikkelig på turene og mange vennskapsbånd ble knyttet ombord for det var mange timer på veien og god tid både til angstfordrivere og til å prate. 

Vi reiste i god tid før kamp så vi rakk innom pub på stedene Vålerenga spilte. Der samla vi folka fra alle bussene og tok over hele stedet. Det var høy stemning, mange supportersanger og generell glede før vi inntok tribunene og støtta laget vårt av full hals. Hjemturen ble ofte definert av resultatet i kampen, men vi lærte oss raskt å takle tap med bjeffing og kjefting i et kvarters tid før vi med stoisk ro la tap bak oss og starta å se fram til neste kamp mens vi drakk gravøl eller denne er fortjent om vi vant.          

Vi har også leid tog og fly for å komme oss på kamp så Klanen Railways og Klanen Airways er kjære minner for mange. Tilogmed båter har vi leid for å komme oss på kamp. På denne tiden var det stort å komme med i Europacup for da kunne vi sammen reise utenlands og oppleve nye steder som ofte var større enn Oslo. Å se laget vårt borte mot europeisk motstand var noe helt spesielt og noe vi skrøt av både høyt og lenge. Historiene om Klansmenn på tur i utlandet er mange.   

Så gjenstår det å se om dette forblir historier fra en svunnen tid eller om regjeringa snart får litt fortgang i vaksineringa så også dere kan få oppleve å stå tett i tett på tribunen med volum så høyt at du ikke hører din egen stemme, reise på bortekamp og få være en del av noe langt større enn deg selv. Det er dritkult, jeg lover. 

Det ble bronse på gutta i fjor så de skal til Europa i sommer. Damene spiller CL i vår så langt de kommer og i høst så mulighetene for tur er tilstede om vaksineringa skjer fort nok i Norge og Europa. Eliteserien varer til november så det er håp om at vi igjen kan komme oss på kamp - som i gamle dager.  

Få på vaksinering nå. Vi har steder å reise, øl å drikke og kamper å vinne - og ikke minst, gjøre det sammen!  

Jeg savner det, jeg savner det veldig.

Nyeste innlegg