Oslo byvåpen
© Oslo kommune

Da Raymond steg ned til folket og talte til dem

Vår sannsiger forteller deg om fredagens pressekonferanse på Rådhuset på sitt underlige vis - før den har vært

Det var i de dager da selveste Raymond steg ned fra rådhustårnet for å tale til innbyggerne sine. Det var en fredag i mai han kom til dem og alle samlet seg sammen foran mobiltelefoniapparatene, alle med behørig avstand til hverandre. For slik var det på den tiden, de kunne ikke være på under en meters avstand og det var gjengs at det luktet sprit av dem, om de kunne lukte i det hele tatt. 

Byherskeren Raymond hadde stor sort lapp foran munnen, men tok den av da han majestetisk trippet fram for å tale til folket slik at alle kunne se hans rødmussede lepper. Døvetolken sto på behørig avstand og forkynte Raymonds ord til alle de som ikke kunne høre.

Raymond talte uten å sitere gamle dikt, mane til frivillighet i borettslaget eller bruke lang tid på å gjenta hvor krevende, alvorlig og vanskelig situasjonen var. Det sier jeg dere, det var en kort tale og han fortalte at han nå omsider kunne komme med nyheter som ville glede både fjern og nær og alle i mellom dem. 

Han ba oss gå ut i gatene men ikke for nær for vi måtte smøre oss med tålmodighet og håndsprit før vi kunne ta hverandre i hendene. Hver mann og hver kvinne i manntallet måtte stikkes to ganger i armen før alt kunne bli som før. Pesten er djevelen verk og bare to nålestikk i overarmen kan jage ham på dør, det visste vi godt alle sammen.  

Raymond sa at både barn og voksne igjen kunne trene sammen og ikke bare det, de kunne møtes i vennskapelig kappestrid på fotballbaner som hadde stått tomme i over et år. Så langt hadde gresset blitt på gressbanene at tårnet på selveste Holmenkollbakken rødmet i skam og Tryvannstårnet hadde gjemt hodet i hendene om det hadde hatt hender og hode.

Han sa til oss: la vertshusene og pubene åpne dørene. La uteserveringene i hovedstaden blomstre opp og fylles av glade mennesker. La gledesvann og små hikkaser strømme fritt. La restaurantene servere de nydeligste retter til alle som vil ha!!

Men ikke lenger enn til klokken ti - for da må alle gå hjem.

Så sa Raymond til alle som ville høre på ham at han gledet seg stort over at alle igjen kunne gå på fotballkamper og ishockeykamper alt de lystet. På Valle, på Jordal, på Nordre Åsen og over alt - tilogmed på Kringsjå om noen ville kaste bort tiden på det. Man måtte ha bind for munnen og to tomme stoler i mellom seg men man kunne gå på fotballkamp igjen og det på alle tribuner. Og som ikke det var nok kunne man gå i kiosken og kjøpe svett vaffel, kalde pølser og varm brus i pausen.      

Så glade ble menneskene da de hørte Raymonds ord at de tok til tårene og gråt mens de smilte og lo. De stormet ut i gatene og ga vitnesbyrd til de som ikke hadde fått høre på ham om at livet kunne ta til igjen.

Slik lød Raymonds ord og slik gikk det til da livet og iveren kom tilbake til alle som hadde sittet inne alene i hovedstaden siden oktober i fjor. 

Nyeste innlegg