Det utømmelige temaet Lyn...
Av: Christian Kjellsen (17. september 2009 13.40)
Dette innlegget kunne handlet om slavehandel, svindel, Morgan Andersen, rosa pannebånd, plakatmennesker, begravelser, kirkekaffe og de siste 7 åras diskusjon om best-i-byen-spøkelser (ettersom de fra Tåsen ikke slo oss på 21 år).
Mikel-saken, menneskehandel og Morgan er over. Lyn fikk en smekk og Morgan sitter bortgjemt i en ishall i Østfold og gumler bananer han høstet på Gjemselund en gang i ‘98..., han om det.
Rosa pannebånd, 1612 tilskuere og Club med C er jo alle elementer vi har fått servert på sølvfat og kan brukes til det kjedsommelige i en rekke varianter av sjikane og humor. Lyns fotballavdeling er og vil alltid være noe for spesielt interesserte særinger langt oppe i skauen mellom Holmenkollen og Korsvoll. Gi meg et byderby mot Skeid anyday.
Tabellen fra 1981 er en av de peneste noen gang. Seriemester VIF og desidert sist Lyn. Den gangen slo vi dem 3-0 på Bislett og 4-2 på Ullevål og sendte dem ned i mange års mørke. Fram til 2002 var vi med andre ord ubeseira i øverste divisjon. De neste 7 åra kjenner vi alle, en irritasjon, fornedrelse og smerte. Som nevnt til det kjedsommelige siden da; nå må lidelsen ta slutt.
Begravelser og konkurs renner media over av, så reklamen for denne kampen går veldig fint av seg sjæl. Klubben, sammen med Gelius, har vist seg fra en herlig offensiv side, vi må bare beklage at de feiga ut når det stormet som værst. Vi i nidvise- og sjikanebransjen vet hvor lite klokt det er, men det var ett riktig så festlig innslag i en ellers grå fotballnyhetshverdag. Vi får heller følge opp med ”deilig er jorden” i pausen som ett vakkert klimaks på denne sutre-farsen.
Hovedpoenget med dette skrivet er jævlig enkelt. Kom deg på kamp! Klubben og spillerne trenger deg. Dette er spesielt til deg som ikke gadd å møte opp mot bøfla, som ikke hadde noe tro mot Tromsø i cupen og som i hvert fall ikke gadd å møte opp en lørdag mot serietoer Molde. Tør du holde deg borte på søndag også?
Det er med all sannsynlighet siste byderby mot Lyn på mange, mange år. Vi skal, må og vil slå dem denne siste gangen. Så kan de sitte der nede i dypet og drømme om bestefars gamle historier om den gangen de vant noe. Den gangen verden var i svart-hvitt og storheter som Kirsti Sparboe og Odd Børre regjerte hitlistene.
Vi som er igjen som byens eneste stolthet får hygge oss som best vi kan, ikke det at vi sliter med det, med eller uten de to årlige fornedrelsene mot Lyn.
Vi kan slå oss på brystet og tenke på at vi har vunnet pokaler jevnlig, helt fra nevnte Kirsti Sparboes tid og fram til idag, slik store, tradisjonsrike og ekte fotballklubber gjør. Vi kan videre glede oss over skjebneironien i at Lyn dør som toppklubb på en arena de ikke lenger eier og ikke har betalt leie for på lang tid. Vi har heldigvis bare noen få sesonger igjen før vi slipper å spille alle våre kamper borte.
Det serveres både kirkekaffe og gravøl på begge våre menighetshus hele helgen. Det går sågar prosesjonsbusser opp til arrangementet på Ullevål fra begge steder.




