Veien tilbake: Tallene er 30 og 61

(c) Atle Enersen
(© Atle Enersen)

Stefan Espeland


Tallet 30 har vel de fleste fått med seg nå. Søndag sikret vi det 30. seriemesterskapet for A-laget da vi slo Stjernen 5-2 i Stjernehallen. Stjernen er en av to mulige motstandere i kvartfinalene, den andre er Manglerud Star. Men hva er det jeg rører med 61 for oppi gleden?

For å gjøre forvirringen komplett: 58.

Når man har fasiten er det ikke så vanskelig:

58 poeng er hva Daniel Sørviks rekord fra for fire år siden var. Poeng av en back i Vålerenga innenfor en sesong. Et meget sterkt tall, og rekorden stod i fire år altså. Tidligere innehavere av rekorden har blant andre inkludert legenden Bjørn Kolsrud. Men nå er den altså Stefan Espeland sin, og med en kamp igjen å spille har han altså sanket hysteriske 61 poeng. 11 mål og 50 assists.

Men tilbake til seriemesterskapet, vi kan ikke få gratulert nok!

Før seriestart ble det sagt at vi sikter oss inn på topp fire. Det var nøkternt og oppnåelig synes jeg. Med ny-signeringene skulle vi nok kunne straffe de antatt beste lagene på en god dag. Klarte vi det skulle vi kunne være innenfor topp fire og få hjemmebanefordel i kvartfinalene.

Fasiten er at vi har herjet fra første dropp.

Hvis jeg skal trekke frem ett høydepunkt fra seriesesongen 2018/19 må det for min del være Martin Røymarks 2-2-utligning hjemme mot Stavanger Oilers lille nyttårsaften. Sekundet før 59:59 sender Stefan Espeland, han med rekorden ja, av gårde et skudd som Røymark styrer inn. For meg representerer den scoringen alt denne sesongen – i store trekk – har handlet om.

Om å gi alt alltid. Om å ikke gi opp.

Og så har vi selvfølgelig hatt et og annet feilskjær i løpet av en lang sesong. Men det bryr ingen seg om nå. Kanskje en annen dag, men ikke på en søndag vi sikret seriegullet.

Det er altså fem år siden sist Vålerenga tok det trofeet hjem. Da fikk vi det overrakt hjemme i Jordal Amfi etter den avgjørende siste seriekamp mot Stavanger Oilers. Vålerenga regelrett raserte Stavanger 7-1, i etterkant beskrevet av flere som det pinligste tapet i Stavanger Oilers’ historie – så langt.

Jeg liker den beskrivelsen.

Stillingen før kampen var 101 poeng til Stavanger Oilers, og 100 til Vålerenga. Som søndag ettermiddag holdt gutta hodet kaldt, og de sikret klubbens 29. seriemesterskap med knappest mulig margin.

Vi kan når vi vil.

Mange mener at serien bare er et langt kvalifiseringsspill til sluttspillet. Det er det også. Men det er å være best over tid som er den riktige betegnelsen.

Men nå gjenstår altså bare en bitteliten kamp av denne sesongs seriespill, mot Ringerike tirsdag, og så får vi vite hvem Vålerenga velger å møte i kvartfinalene. Uansett hvem vi velger av Manglerud Star eller Stjernen starter vi hjemme førstkommende torsdag, og så går det annenhver dag til det første laget når fire seire.

Kampen i Forum starter kl. 19:00. Uansett hvordan det går resultatmessig blir det utdeling av pokal og medaljer rett etter kampslutt.

Men så har altså seriepokalen funnet veien tilbake.

God natt, Vålerenga. Sov godt i natt.

Tidligere "Veien tilbake":


Forfatteren forteller mest om Vålerenga Ishockey, men dette representerer ikke nødvendigvis Klanens eller klubbens offisielle meninger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn.

Introduksjonen til serien kan du lese her.

Lykke til med lesingen, vi håper du finner noe du liker.

Veien tilbake sine samlede verker finner du kronologisk her....


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!