Vålerenga Kjerke - en hyllest

(c)
©

18. september 1979 - for hele 39 år siden stimlet folk til Vålerenga for å bevitne det tragiske skuet. Verden stod på huet, det som ikke kunne skje, det skjedde. Folk var fortvila, de trengte trøst, de trengte omtanke. De trengte tilhørighet og et fellesskap fordi Vålerenga kirke stod i brann.

Her er en liten hyllest til det som for mange er et minne, men senere har blitt en del av sjela til alle oss som elsker Vålerenga

Sangen, Vålerenga Kirke, ble første gang utgitt på albumet "Fem på midnatt" av Bjølsen Valsemølle. Og det vil vi være evige takknemlig til Trond Ingebrigtsen og Bjølsen Valsemølle for. Sangen er skrevet som en hyllest til Trond Ingebretsen far, Trygve «Kremen» Ingebretsen, som spilte ving på Vålerenga i ti år. Sangen som ikke handler om fotball, har av Aftenpostens lesere blitt kåret til landets beste supportersang. Versjonen som spilles på Vålerenga-kampene er ikke Trond Ingebretsens og Bjølsen Valsemølles originalversjon, men en coverlåt av Ragnar og Dinah-moe hum. 

Det som starta som en sang, en sang som handlet om kirkebrannen, om følelsene og tankene til de folka som var i parken og bevitnet denne brannen. Den sangen har fått et eget liv, den har bestått tidens tann, den lever videre den dag i dag.

Sangen er ikke bare er en sang, sangen som har fått ett eget liv. Den er en del av vår historie, den er en del av Vålerenga, den er en del av meg.

Sangen gir håp, for selv om ting kan være ille nå er det alltids mulig å komme videre.

Sangen er idag en del av vår identitet, den gir oss samhold, den gir oss tilhørighet - den forteller verden hvor vi kommer fra.

I dag, nøyaktig 39 år etter brannen, ta ett minutt, tenk tilbake, tenk på alle vennskapsbåndene du har knyttet fordi du er en del av Vålerenga. Tenk på alle opplevelsene du har hatt fordi du er en del av Vålerenga. Tenk på de paniske øyeblikkene du har opplevd fordi du er en del av Vålerenga. Tenk på de enorme gledene du har opplevd fordi du er en del av Vålerenga.

Vi har tradisjon, vi har sjel, vi lever med Vålerenga kirke og den lever videre i hver enkelt av oss. Vi er en del av den - den er en del av oss.

Vi er Vålerenga

Da høsten var som klarest – en september ettermiddag
strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga.
Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien – som følte de måtte dra
opp til småhus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.
Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak
da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

Så mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp
knytter oss til steder der vi vokste opp.
Kjærlighet til ei gate – til et hus og til en gård
der vi brukte våre aller beste år.

Og mange som stod der i parken – var døpt i kjerka en gang
og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.
Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak
da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

I parken – stod det menn – som hadde spelt fotball siden dem var små
og siden ble helter for Klanen på Store Stå.
Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytta inn i seinere år
for å gi nytt liv til en del av byen vår.

Og orgelet spilte aleine – jeg sverger på at det er sant
og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.
Naken, grå og øde – som en skygge mot åsen bak
sto Vålerenga kjerke – med himmel`n sjøl til tak.

Her kan du høre sangen:
Versjonen som spelles på stadion
Original versjonen 


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!