Supportere som ressurs for klubben

(c) Grydis
© Grydis

Jeg har innført boikott av det norske landslaget. Dette er en helt privat boikott, jeg bare gidder ikke å se flere kamper før Per Mathias har forlatt sin stilling. Nå har det seg slik at jeg har sansen for Tyskland, så i går måtte jeg innvilge meg selv en ekstraordinær tillatelse til å se kampen, men det måtte bli på TV for da er det ingen som vet at jeg midlertidig opphevet boikotten.

Landskampen hadde en fantastisk ramme. Viktig kamp, VM-kvalifisering, attraktiv motstander, stor interesse og et utsolgt Ullevaal. Vi kunne se omfanget av viktigheten allerede på lørdags kveld på Bohemen, der var det tysk invasjon, og jeg har aldri før sett at det har blitt knipset like mange bilder på Bohemen. Vi er berømte i Tyskland, tyskerne tok bilder av tak, vegger, dekor og det var åpenbart at de fant inspirasjon hos oss.

Så forbundet var heldige, det var utsolgt, og de hadde sitt drømmepublikum på Ullevaal. Siden forbundet ikke ønsker noen aktiv supporterkultur på sine arrangementer så legger de heller ikke til rette for dette. Så da kunne vi jo se og høre hvordan drømmepublikumet oppførte seg. Det var markant stille, og når det fortsatt var 5 minutter igjen av kampen så hadde 1/3-del av publikum forlatt stadion. I studioet etter kampen gir studiogjengen bestemannsprisen til en liten gjeng NSA’ere, og mener at de var de eneste som fortjente det. Grunnen til det kan du ser her. Dette er da en gruppe supportere, som forbundet mener at de gjerne klarer seg uten.

Oliver Bierhoff, tysk legende, med 70 landskamper ble intervjuet av VG og mente der at han var skuffet over både Norge og Ullevaal-publikumet. Han sa at med 30 000 på tribunen, så var det litt for snilt og stille. Han sier videre at «dere må gi noe hvis dere ikke har den samme kvaliteten og teknikken som det andre laget. Dere må komme med noe annet, og supportere kan helt klart hjelpe.»

Her er noe av sakens kjerne, det vi ser som supportere, det vi hører fra spillere, det vi hører lagledere. Supportere utgjør en stor forskjell, supportere kan få motstandere til å føle seg lite velkomne, og supportere kan få egne spillere til å yte mer. Du trenger ikke være tysk legende for å se dette, men kanskje forbundet hører mer på en sånn mann enn en som meg.

Vi har også sett den nye logoen – jada, den med løven – og du trenger å være rimelig anglofil for å overse at den minner deg om en annen logo fra en litt mer premier liga. Jeg bet meg mer merke i teksten under, for sammen med logoen hadde de ordene «Lidenskap og felleskap». Så når dere tenker tilbake til landskampen – i den perfekte rammen – hvor var lidenskapen da? Vi er nordmenn, det er ikke sånn at nordmenn kjøper en tilfeldig billett på et fullsatt Ullevaal og bare reiser seg og begynner å synge for landslaget. Skal du få sånt trøkk, da må du ha supportere, som skriver sanger, som synger sanger, og som drar med seg andre. Når da det ikke legges til rette for dette, da blir det sånn at nordmenn sitter på stolen sin, hører supporterne fra de andre landet og tenker litt misunnelig «skulle ønske vi hadde sånn supportersanger hos oss også»

I Vålerenga er det litt annerledes, der har vi i årevis lagt til rette for supporterkultur. Så hender det at vi er uenige. At supportere er uenige med klubben, og at supportere er uenige med andre supportere. Når da en gruppe overkjører en annen så får man motkulturer, og det kan være både godt og dårlig. Det blir dårlig når argumentene hardner til, og når det ikke gis rom for nye ideer, og det går bra når man får utvikling og man blir enda bedre. Vi i Klanen må også gå litt i oss sjæl, det er ikke slik at Klanen alltid har vært slik den er akkurat nå, det har skjedd utvikling, og utvikling må fortsette. Klubben må legge til rette for at supporterkulturen kan få lov å utvikle seg videre og rent personlig så tror jeg ikke at det er den rette veien å gå gjennom utestengelser og brudd i dialogen. Når det er sagt så ønsker jeg å påpeke at jeg mener at skal du være supporter av Vålerenga så er det også så enkelt at vi som er supportere må være i stand til å respektere hverandre, støtte Vålerenga og avstå fra å true, eller utøve vold mot hverandre.

Klanen har en massiv jobb foran seg, vi skal inn på ny stadion med en supportertribunen som har plass til 4488 supportere. Jeg forventer at vi alle sammen jobber intensivt med den målsetning om at vi skal fylle den tribunen hver eneste kamp. Da er vi en ressurs, vi lager et sted som yter massiv support, vi gjør det vanskelig å være motstander og vi gjør det lettere å være Vålerengaspiller.

Så jeg har en oppfordring til klubben, og det er at vi deler noe av jobben med dere, vi skal rekruttere til vår tribune, så kan dere fokusere på de tre andre seksjonene. Vi vet at dette ikke går av seg selv, men vi skal bidra med så mye lyd, og så mye leven at det ikke er noen på en annen tribuneseksjon som trenger å bekymre seg for at det ikke er lidenskap på stadion, for det har vi i store mengder, og da er det lettere og bli smittet