Overblikket: Kong Kurs rider riktig hest

(c) Ukjent
© Ukjent

Det er lite nytt fra kontorene i Stålfjæra, og «Iskrigerne» er mest opptatt av å spille håndball – ja du leser riktig, håndball – i sommerdøsen. Derfor drister vi oss til å kikke litt på Norges største luftslott – Lørenskog Ishockey.

Heisan (og farvel?) Lørenskog

Det er selvfølgelig lov å godte seg når man leser videre her. Fullstendig braklatter er også innafor.

Det er altså slik at Lørenskog nå er begjært konkurs av Skatt Øst. Lørenskog tror de er hevet over loven, og nekter å betale skatt før de står med lua i hånda og foten på dørterskelen til skifteretten. Men hold an litt; har ikke Vålerenga «et par ganger» vært i samme situasjon?

Joda, det stemmer. Men mens Lørenskog er et luftslott bygget på en urealistisk og irrasjonell drøm representerer Vålerenga noe helt annet; kultur og tradisjon. Lørenskog har jo en slags kultur, men den er ikke vinnerkultur. Mens Vålerenga Ishockeys kultur og tradisjoner har blitt bygget taktfast og målrettet siden 60-tallet, trodde Lørenskog at bare de har penger nok så vips kommer det forannevnte rekende på ei fjøl.

Så feil kan man ta.

Men tenker du kanskje nå, de klarte det i Stavanger? De klarte det i Stavanger med et par gærne pengemenn som spytta inn en haug, abdiserte og overlot tronen til en annen gærning som sluttførte prosjektet og som nå har bragt Stavanger Oilers sølv i form av noen Haralds pokaler skapet. I Stavanger fikk byen et lag å regne med etter at Viking (hockey) gikk belley up.

Og mens Stavanger Oilers i det store og hele så til utlandet når de skulle kjøpe seg suksess støvsugde Lørenskog i høy grad det norske markedet generelt og Vålerenga spesielt. Sånt blir det vonde følelser av og selvfølgelig stor skadefryd av når det går som nå.

Og det var ventet. Tidligere i våres permitterte Lørenskog alt i klubben med puls.

Men skal man håpe at Lørenskog skal gå konkurs? Ja, «overblikket» gjør det. Selv om Lørenskog har et stort publikumpotensiale så evner ikke klubben å begeistre. Ikke på noe plan. Dette kommer nok dels av at hallen er skrot. Jordal Amfi var også skrot, men den var romslig og lå sentralt. Lørenskog Ishall er klaustrofobisk trang, ligger i nowhereland og eier ikke fasiliteter ut over å kunne pisse artige mønstre i snøen uttafor.

To dasser på deling er i beste fall et hån mot publikum. To kiosker likeså. Men at Lørenskog Ishall er ikke nødvendigvis Lørenskog Ishockey sin «feil». Jordal Amfi var ikke Vålerengas feil. Jordal Amfi var Oslo Kommunes feil. Til slutt tok kommunen , Oslo altså, til vettet. Noe Lørenskog kommune ikke har gjort. Og Lørenskog står og gråter med lua i hånda.

For Vålerengas del var det år ut og år inn med målrettet lobbyvirksomhet som utgjorde forskjellen og som til slutt fikk kommunen til å rive henne. Hun Jordal Amfi. Hun var vår elskerinne. I vår elskende karriere som startet før skolen hendte det at vi var ute på andre jaktmarker, men vi vendte alltid tilbake til henne.

Det som skjer Lørenskog nå er en ventet katastrofe. I stedet for å gjøre som Stavanger Oilers å ta skjeen i egen hånd står de relativt passive og venter på kommunen. Jadda, de påberoper seg sikkert lobbyering, men fakta er at Lørenskog har andre muligheter, lignende Stavanger, enn det Vålerenga hadde/har. I Oslo finnes/fantes det ikke tomter. I Lørenskog er du tungt paranoid om du tror det er folk i en halv kilometers avstand. Stavanger Oilers kjøpte en tomt og bygde. Lørenskog tror kommunen skal gjøre det.

Det går ikke.

Lørenskog må skilte med ny hall før de kan forvente noe av publikum, men ovenfor kommunen må de sannsynligvis over (lang) tid vise at de fortjener ny hall fordi den er i ferd med å sprekke fordi det er så mye publikum inne. Det skjer ikke. Lørenskog begeistrer ikke,, og det er som å reise til Albania på 70-tallet å gå på kamp der. Jadda vi har sagt det før men vi gjentar oss.

Lørenskog, eller rettere sagt investorkompagniet må ta sjansen. De må kjøpe tomt og bygge hall samtidig som de bygger laget på nytt. I så måte er kanskje en konkurs det beste. Stavanger Oilers startet ikke med en konkurs, det startet med en gæærn finne med en bankkonto som rant over av penger. Lørenskog har sin mann med utømmelig konto.

De hadde i hvert fall. Kan de finne en til?

En som kan bygge lag og hall? Klarer de det trenger norsk ishockey Lørenskog.

Finner de det ikke er det best om de bare legger seg ned og dør.

Og ja, vi glemmer aldri.

For egentlig er all smerte som tilfaller Lørenskog Ishockey god smerte.

God natt Lørenskog, måtte dere brenne til evig tid...


Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Overblikkets samlede verker finner du her.