Skuffa, men det er håp. Håp og kjærlighet

(c) Grydis
© Grydis

Godt det er kort tur hjem.
Opp i ringa.
På med flomlysene på Valle.
Ekstratrening.
Jobbe. Jobbe. Jobbe.

Hvile seg til form og seier viste gutta i andre omgang at ikke funker.

Damene banka forhåndsfavoritterene fra Skedsmo.
Hockeygutta kjempa for en uavgjort i Stavanger og banka oljesølet i staffeslaga.

Fotballgutta ledet 2-0 til pause....

Nå er det faenmeg opp i ringa og kjempe.
Drit i skader og håp for å få spellere tilbake.
Drit i noe Deila-effekt.
Ronny har forsøkt å pusse en klase drit til en gyllen klump, men klumpen lukter fortsatt drit. Sorry, men så langt på bondelandet var vi ikke i dag og det lukta ikke dritt i første omgang.

Ja, vi på tribunen må ikke løpe i 90 minutter, men vi gir faenmeg alt uansett hva vi har vært igjennom som supportere. Alle som en.
Vi stå sammen og kjemper. Og vinner til slutt. Om ikke annet, så tribunen.

Det minste vi ber om at de som har æren av å bære drakta og klubbfargene gjør det samme.

Fra nå av. I 98 minutter.
Hver eneste kamp.

Drit i Stabæk. Drit i jaget etter Oslo Vest. Drit i medaljer. Drit i Deila-effekten. Drit i alt som har skjedd.

Løp dere tomme. Spill for deres egen eksistens i Eliteserien.
Se til damene og hockeygutta i dag.
Gi alt.

Det er alt vi har igjen.
Trua på at dere skal gi alt. Sånn som vi gjør.

Vi vil aldri slutte å elske Enga.
Vi vil alltid ha ryggen deres.

Det er VI -alle sammen- som er Vål'enga.

Opp i ringa.
Jobba, jobba, jobba