JuleENGAeliet v.2018

(c) VIF-fotball
© VIF-fotball

Til glede for gamle og nye lesere…. 
Jesus har lagt fotballskoa på hylla og det har Moa også. Ikke skal vi rippe opp i Judas Istengeliot og hans drammensiske sølvpenger, for det hører påsken til.
Så derfor fortsetter vi en årlig tradisjon som kun har vært han med hipsterskjegget og glorien forundt. Om vi ikke legger dette ut hvert år, vil Grinepelle, Ørnen, Berre, Moa, Henger'n og alle de andre gå i glemmeboka som Jesus sin yngre bror Terje. God lesning, så ønsker vi alle en riktig gul jod og sånn

 

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra daglig leder Espeseth om at alle kongeblå skulle innskrives som sesongkortinnehavere. Denne første innskrivning ble holdt mens Glenn Jensen var salgssjef for bedriftsmarked i Vålerenga Fotball Elite.
Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sitt nettsted.
Lasse drog da fra Bislett i bydelen St. Hanshaugen i vest opp til Valle i øst, til Klanens butikk Sjappa, siden han var av Deilas følgere, for å la seg innskrive sammen med Terese, sin trolovede, som ventet barn.
Og mens de var der, kom de på at siden hun skulle føde, om hun fødte sin sønn eller sin datter, den førstefødte, skulle de svøpe ham eller henne i Enga sparkebukse og Enga drakt. For det var ikke rom for Polarn & pyret babyklær.

Det var noen klansmenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over klansdamene sine.
Med et stod Christian Grindheim foran dem, og Grinepelles herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men haugesunderen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: Det er født dere en frelser i Porsgrunn by, han er Deila, treneren. Og dette skal dere ha til tegn: i Januar åpner overgangsvinduet og det skal hentes inn nye helter både i forsvar og på topp, i tillegg til Nouri»
Med ett var den tidligere midtbanegeneralen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Enga og sang:

«Ååååh Vål’enga (klapp klapp klapp klapp - klapp klapp klapp klapp)
Ære være Vål’enga (klapp klapp klapp klapp – klapp klapp klapp klapp) etc etc» og

«Vi vil se rumpa til en engel. Rumpa til en engel» mens de pekte på engelen Grindheim.

Da G'Pelle hadde forlatt dem og vendt tilbake til Haugesund, sa klansfolket til hverandre: «La oss gå inn på Vertshuset for å drekka øl, og fortelle som Grindheim har kunngjort oss». Og de skyndte seg av sted og fant Lasse og Terese og det lille barnet som lå i magen. Da de fikk se «kulen», fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnets fremtidige helter.
Alle som hørte på, undret seg over det klansfolket fortalte. Men Terese gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.
Klansmedlemmene dro videre på Bohemen, der det var quiz, mens de priste og lovet, æret og været klubben, for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.