JuleENGAeliet v.2017

(c) VIF-fotball
© VIF-fotball

Til glede for gamle og nye lesere…. 
Jesus har forlatt oss og det har Kjetil Wæhler og troligvis Sander Berge også, så vi fortsetter en årlig tradisjon som kun har vært han med hipsterskjegget og glorien forundt. Om vi ikke legger dette ut hvert år, vil Wæhler, Berre og de andre gå i glemmeboka som Jesus sin eldre bror Terje. Gul jod osv

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Daglig leder Espeseth om at alle kongeblå skulle innskrives som sesongkortinnehavere. Denne første innskrivning ble holdt mens Anita Alexandersen var organisasjons/ arrangementssjef i Vålerenga Fotball Elite.
Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sitt nettsted.
Lasse drog da fra Bislett i bydelen St. Hanshaugen i vest opp til Fyrstikktorvet i øst, til Klanens butikk Sjappa, siden han var av Deilas følgere, for å la seg innskrive sammen med Terese, sin trolovede, som ventet barn.
Og mens de var der, kom de på at siden hun skulle føde, om hun fødte sin sønn eller sin datter, den førstefødte, skulle de svøpe ham eller henne i Enga sparkebukse og Enga drakt. For det var ikke rom for Cubus babyklær.

Det var noen klansmenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over klansdamene sine.
Med et stod Kjetil Rekdal foran dem, og Rekas herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men rogalendingen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: Det er født dere en frelser i Porsgrunn by, han er Deila, treneren. Og dette skal dere ha til tegn: det er rabatt på sesongkort på supportertribunen og 'patriot'. Og i September skal vi innta vår egen 'krybbe'»
Med ett var den sportslige lederen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Enga og sang:
«Åh Vål’enga (klapp klapp klapp klapp - klapp klapp klapp klapp)
Ære være Vål’enga (klapp klapp klapp klapp – klapp klapp klapp klapp)
Ære være Vål’enga (klapp klapp klapp klapp – klapp klapp klapp klapp)
Ære være Vål’enga (klapp klapp klapp klapp – klapp klapp klapp klapp)» og

«I er engel. I er engel. I er engel».

Da Rekdal hadde forlatt dem og vendt tilbake til Valle, sa klansfolket til hverandre: «La oss gå inn på Vertshuset for å drekka øl, og fortelle som Reka har kunngjort oss». Og de skyndte seg av sted og fant Lasse og Terese og det lille barnet som lå i magen. Da de fikk se «kulen», fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnets fremtidige helter.
Alle som hørte på, undret seg over det klansfolket fortalte. Men Terese gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.
Klansmedlemmene dro videre på Bohemen, der det var quiz, mens de priste og lovet, æret og været klubben, for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.