Hva gjør vi nå, Vålerenga?

(c) Klanen
© Klanen

Folk stiller ikke på stadion, media gidder ikke skrive om oss og spillerne spiller som sesongen var ferdig i september.
Det er fortsatt to kamper igjen...

Geir Bakke sa etter kampen mot Sarpsborg 08 at «Vål'enga var de som hadde størst anledning til å skape en sjanse i andre omgang». Som vel betyr at det ikke ble kreert en skikkelig sjanse, men at det lå an til muligheter for å gjøre det.
Ganske skremmende lesning.
 
Statistikken på VG Live viser at vi hadde en avslutning på mål, men tre utenfor. Særp hadde 4 på og 4 utenfor. Allikevel har VG talt 3-4 i målsjanser. Usikker på systemet de bruker, men uansett ingen lystige tall.
 
«Upresis pasning», «innlegget er for høyt», «pasningen mangler adresse», «innlegget er for langt», «bruker mye tid» og «har ballen mest, men evner ikke gjøre noe med den» er kommentarer som går igjen om vårt spill. Ett enslig mål på de siste fire kampene.
Kanskje gutta skal ta en tur på bowlingbanen og slå pasninger i renna, så får de en følelse av hvordan det er i treffe en medspiller?
 
Når en av våre spillere stiller opp i intervju etter kampen og mener «vi burde være fornøyde med et poeng i dag», tenker de fleste av oss «HVA FAEN!!!???»
Hva i huleste helvete er det de får inn med den mentale oppladningen hvis de mener et poeng mot det niende beste laget er noe å være fornøyde med på hjemmebane? Jeg driter i hva enn laget fra Sarpsborg gjør ellers. E-cup, Champions league, seriemester eller dalende form i Eliteserien har ingenting å si. Vål'enga skal faenmeg aldri- aldri noensinne- være fornøyde med ett poeng på hjemmebane uansett motstand i hjemlig liga.
 
Det ser nesten ut som om vi er ute etter Nobels fredpris. Stakkars Særpinger var nede i ni mann på et punkt, så da tok vi det litt med ro, i god sportsånd. Så fortsatte vi med samme sportsånd, da motstanderen tydeligvis er slitne etter masse kamper ute i europeiske cuper den siste tiden. Derfor de har tapt kamp etter kamp i hjemlig liga... Men ikke mot oss. Desperate etter en tre poenger. Vel, vi på tribunen i det minste er desperate etter tre poeng. De som fortsatt gidder å dra på kamp. Noen vil sikkert legge skylden for glisne tribuner på hendelser som har skjedd på tribunen, kanskje blussing og trommer osv. Det er et argument som er like mye verdt som en fis i et dørslag.
Det er ikke folketomt på tribunen pga noe av det som skjer utenfor banen, kun det som skjer på.
 
Jeg er drittlei av å høre om fantastiske forberedelser. Spesielt om disse sykt gode forberedelsene kun resulterer i «fornøyd med uavgjort mot niendeplassen».
Gudene vet hvor mange år man har fulgt Klanen i alle fora, men denne sesongen er trolig den aller verste hva mengden av andre supporteres hånlige kommentarer mot Vål'enga angår. Ikke Klanen og supporterne, de har fortsatt mye respekt, men klubben og laget.
Det er null respekt for hovedstadslaget lenger. Hverken på eller av banen. Motstanderne ser frykt og hengende huer, ikke hevet hode og stolt brystkasse med verdens peneste logo brodert inn på drakta.
 
Til og med media gir blanke faen i Enga for tiden. Spillermøter som var førsteside-oppslag når Reka var føreren av skuta, er en bisetning nå.
Vi har profiler og en trener med sterke meninger. Hovedstadslag, ny stadion, landets beste supportere.
Eller er Enga blitt så tannlause at til og med media ikke gidder å følge med?
 
Jeg er ikke for å sparke trenere etter en sesong eller to, men nå begynner det å tære på argumentene for at Deila må få mer tid.
Dette er ikke en oppfordring til å avsette Ronny. Jeg har fortsatt trua (fordi jeg er ganske sikker på at han ikke oppfordrer til feilaktige pasninger, dårlige innlegg eller laber innsats).
Dette er en oppfordring til alle gutta å vise hva som bor i laget de siste to kampene vi har igjen.
Vinn eller forsvinn. Jeg ser heller Enga på niende med et lag med unggutter med lyst til å skape, leke og ha det gøy, enn den tafatte gjengen som ser ut til å ha vært i mål for sesongen med seieren på Åråsen.
 
Vi kan leve med et tap i ny og ne når innsatsen tilsvarer at vi forsøkte å vinne. Det vi ser nå, derimot...? Rett og slett flaut. «Står du stille spiller du på Vål'enga» som vår famøse sang ble omdiktet til på søndag. 
Det kan ikke stå og falle på om Abu eller DFH er på banen. Daniel blir snart pensjonist, for svingende!
Jeg føler at vi alle har sagt dette ti ganger før, men det er ganske viktig for oss som har vært med og støttet denne klubben fra barnsben av. Å ikle seg den kongeblå drakta til Vål'enga skal være en ære. Den skal bæres med stolthet. Grønske, jord, plastkuler, svette, snørr og blod på drakta er innafor, så lenge du blør for drakta. 
 
Det finnes ikke tvil i min sjel om jeg kommer til å kjøpe sesongkort neste år eller ei. Selvfølgelig gjør jeg og mange andre det. Vi vil alltid være her.
Men nå må gutta på banen bevise at de også skal være her neste sesong.

Vinn eller forsvinn

 

Les også:


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!