Blø for drakta

(c) @gabaus
© @gabaus

Effektiv. [e´f:ektiv] virkningsfull; som virker på tilsiktet måte, som håndheves, gjelder, virker etter planen

'Effektive' et ord som motstanderne stadig får i media etter våre kamper. «Virker på tilsiktet måte». Det virker ikke som at det alltid er tilsiktet spillemåten til motstanderen hvordan de scorer mål mot oss. «Virker etter planen». Spiller virkelig de fleste lag i Eliteserien så uhorvelig kjedelig at de legger seg bakpå, lar seg til tider spille ut for så å få en heldig feilpasning i beina som igjen leder til scoring? I nesten hver eneste kamp?
 
Eller er det bare en godt bevist taktikk som funker mot Enga? Borte som hjemme?
Begynner å bli ganske lei ordet effektiv. Kanskje på tide å gjøre noe med det i vår favør. At vår spillestil og kampplan 'virker på tilsiktet måte'. At den 'virker etter planen'. At den snart blir effektiv.

Vi har ballen. Vi kan styre spillet. Vi skaper noen sjanser. Så slurver vi. Prøver på vanskelige ting. Bruker for lang tid, for mange touch, for omstendelig spill.
 
Høye innlegg mot midtstoppere på 2 meter og 10 som i går mot Kristiansund er og blir dødfødt . Når det ikke har funka i første omgang, ikke etter 60 min, ikke etter 80 min....? Da må vi gjøre noe med det. Finne på noe annerledes.
 
Fremover vant Johnson to hodedueller (om du vil telle de stussene inn i bakrom hvor absolutt ingen av våre spillere var i nærheten av som å 'vinne' dueller, skal du få telle de. Det er likt «Skudd på mål» hvor keeper må dra ballen inn i sekstenmeteren for å ta den med hendene). Begge headingene gikk utenfor. Tollås vant to hodedueller i motstanderens boks. Begge gikk bakover. Hvor Kalludra sniker inn sin heading på nærmeste stolpe, setter Sam sin langt utenfor. 

Innleggene fortsatte å komme høyt. Stort sett for høyt, men de gangene de kom i hodehøyde, ble de enkelt klarert. Alltid bort i soner uten våre spillere. Hver gang.
Der de klarerer hvert hjørnespark, klarerer vi et av deres få cornere ut på vår høyre side og så sprinter ut. Ikke til høyre side, men rett frem mot midtsirkelen. Så når tre av deres spillere er 'på ballen', henger vi milevis etter. 0-1.
 
Høye innlegg når de burde komme lavt, avslutninger når man burde passe. Avslutninger med så lite snert at de ikke hadde kommet frem om det var ment som en stikker. Ballen faller ned i beina på spissen vår (tre ganger) og han ikke løfter en tå...? Effektivt er det ikke. Balltap, to pasninger og så er en av Eliteseriens verst brukte menneskeskinn gjennom alene mot Adam. 0-2.

 
Tappert synger Supportertribunen videre.
 
«Når man har dritt opp til haka, bøyer man ikke hue», heter det. Hvor faen ble det av kjeftinga om at «nå tar vi oss sammen, gutta!» etter målene? Samtlige i kongeblått tusla mot midtstreken som hodet godt nedi driten de selv hadde satt seg i. Null tegn til fighting spirit. Ikke et snev av all denne fantastiske oppladningen vi virker som vi alltid har, men så vidt greier å vise frem i en omgang i ny og ne.

 
Hver eneste gang vi øyner en mulighet for avansement på tabellen mot noe mer enn bare en plassering; hvor vi kanskje kan få edelt metall eller europeisk sus over Valle, så blir vi ofre for egen ineffektivitet og motstanders effektivitet. Det er ikke snakk om uflaks når det skjer hver gang. Når to stykker på tribunen starter forskjellige sanger likt, så er det uflaks. MEN VI STOPPER FAEN IKKE MED Å GJØRE DET VI KAN BEST FOR DET!!! Vi henger ikke med huet. Om noe så ler vi, rister det av oss, så synger vi sterkere, klapper hardere og hopper høyere.

 
Vi er ikke sinte, men vi er bare veldig, veldig skuffa. Når det er dere som snakker om topplasseringer og det er dere som gir oss håp og trua på at nå skal det bli Vål'engas år igjen, så forventer vi at akkurat sånne kamper som mot møkkalag som Kristiansund skal vinnes. Spesielt på hjemmebane. Vi piper ikke mot våre egne. Vi maner opp med sang. «Aldri glem mirakler kan skje (ikke "Alle veit jo at det kan skje" som jeg trodde først). Kom igjen nå, Vål'enga». «Blø for drakta». Når responsen uteblir på banen, synger vi videre. Om hockeygutta. Vi synger om sjakklubben. «Heldig med været» når det pøser ned. Galgenhumor. Men ingen på banen ser ut til å skjønne alvoret.

 
Når spillerne ikke får applaus etter kampen, men vi synger «Blø for drakta», så er det så uendelig mye større enn hva dere fatter, tydeligvis. Sånne kamper er hva som får folk til å dukke opp på neste kamp eller ikke gidde. 7900 kjøpte billetter i går. Kanskje halvparten var løst inn.  Det er ikke stemninga, det er ikke klokkeslettet, været, hvor vi spiller eller motstanderen som avgjør om det er fullsatt stadion. Det er mentaliteten, gutsen, spillergleden og innsatsen på banen som gir utslag. Både på resultatet av kampen og hvor mange som gidder å komme på kamp. Eller sponsorer som gidder å legge penga i klubben. 

 
Vi er ikke på treningene, så vi får ikke se Enga spille bra fotball, ha en positiv oppladning, se at spillet sitter og at vi er effektive foran mål.
Vi er på kampa. Nå er det snart på tide å overføre positiviteten fra treningene til kamp. Hver omgang. Hver gang.
 
Det er det som 'gjelder'. Det er det som er 'virkningsfullt'. Det er det som er 'effektivt'.


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!