Før Odd hjemme

(c)
©

Tippeligaen er endelig i gang igjen og starten på det som blir en forrykende høstsesong av Vålerenga starter i dag. Mot Odd - med deg på tribunen! 

Etter en måneds pause er vi endelig klare for å se St. Hallvards menn på gressmatta igjen. I tre uker  har vi kost oss med EM, et EM som har bydd på mange overraskelser og som har vist oss at selv små land kan flytte fjell. Islands prestasjon mot England er beviset på at alle ting er mulig. Det jeg egentlig prøver å si er at i år så tar vi alt!

Vi er inne i den 14 serierunden av Tippeligaen. Våren har bydd på mye frustrasjon og sinne. Mye utenomsportslig rør har det vært også, men det er vi jo vant til. På søndag venter han Odd, et lag som har holdt nullen i 8 av 13 kamper til nå i sesongen. Om dette er på grunn av godt forsvarspill eller middelmådig motstand skal ikke jeg legge meg oppi, men det jeg veit er at vi skal bidra til at de ikke holder nullen i 9.

Når vi først er inne på ting som taler mot oss, så kan vi legge til at Odd ikke har gitt bort en ledelse til nå i ligaen og at de ikke har tapt på 8 bortekamper. Du tror kanskje at dette er sånn jeg går rundt og vet, men jeg må dessverre innrømme at jeg leste det i avisen. Men nå har dere kanskje mista troa på seier og da mister denne før kamp-saken litt av sin mening. Her skal du bygges opp og få en feeling om at i dag blir det tre poeng.

Den jobben begynner nå. Vi begynner med at Moa er tilbake fra skade og scora i treningskamp mot Helsingør i sommerpausen. Det er gledelig. Så får vi se om det er nok til å ta plassen til Brown eller om sjefen eventuelt bruker de begge. Personlig tror jeg Moa starter på benken, men jeg tar stort sett alltid feil i denne typen spådommer.

Rekdal forteller i intervju at de har jobba beinhardt, belønningen ble seier i begge treningskampene. Og hard jobbing trengs nå, for det har vært et savn i flere av kampene på vårparten. Får vi den innsatsen som kreves og forventes skal den skremmende nedrykkstreken være på god avstand når vi teller opp i november.  

Og det er ikke akkurat Wales eller Island vi møter på Ullevaal, det er lille Odd fra Grenland. Det er et lag vi har gode muligheter til å slå, men ikke uten innsats og guts. Apropos Island, så har vi i sommerpausen henta en ny islending. Samuel Kari Friojonsson, som heretter kun kalles Kari, er en midtbanespiller som spiller for det Islandske U21-landslaget og som skal herje i blått i 3,5 år. Herjingen begynner ikke i ettermiddag, for der er ikke Kari i troppen.

Det er heller ikke Grindheim, som er skada. Jääger er ute for resten av sesongen og Arvidsson er sendt med Säffleekspressen tilbake til Sverige. Det gjør at forsvaret ser noe tynt ut, hvert fall hvis vi skulle få noen flere skader. Jeg må si meg skeptisk til at Lindkvist skal spille back mot et så bra lag som Odd, selv om han har gjort sakene sine brukbart fra den posisjonen da han har fått sjansen. Niklas Gunnarsson er tilbake i Enga, men kan ikke spille før etter 22. juli.   

Fellesferien er i gang og det blir neppe trangt om plassen på Ullevaal. Men vi kan jo håpe at de som jobber med å få folk på kamp endelig har klart å tiltrekke seg litt folk, så det ikke ser helt tomt ut. Uansett, så får vi som er på plass gjøre vårt på tribunen. De trenger oss nå!

Jeg vet ikke med deg, men når jeg tenker på Odd, så er det første som popper opp scoringa til Omarsson i fjor. I morgen skal vår islandske helt kopiere det på et Bruce-slitt Ullevaal.

Vi har Omarsson!