Julaften på Vålerenga Vertshus

(c) Ki Therese Smolic
© Ki Therese Smolic

Noen tradisjoner er så hjertevarme og nydelige at de fortjener ekstra oppmerksomhet. Vålerenga Vertshus har en sånn tradisjon.

Det er den tida på året. Tida da venner forsvinner fra synsfeltet for å samles med familien, og slekta står i sentrum. Familie og slekt er viktig og jula er tida for å sosialisere med dem. Tradisjoner er det mange av i jula. Folk reiser ut av byen til slekta eller samles hjemme hos hverandre. Noe alle sier at de gjør altfor sjelden hvert eneste år, uten at man gjør det noe oftere av den grunn.

Det er vel sånn det skal være.

Likevel er det slik at ikke alle har den muligheten. Kanskje har man ingen slekt og familie igjen, kanskje har man røket uklar med resten av familien. Kanskje er man skilt og unga er hos den andre denne jula. Årsakene kan være mange, og de kan være vonde. Resultatet er likt, man blir sittende alene på selveste julekvelden.

Når ditt vanlige støtteapparat ikke er på jobb er det fint å vite at andre er der for deg. At noen har hjerter som er så store at de setter sin egen julefeiring til side for å sørge for at du har det fint.

På Vålerenga Vertshus jobber sånne folk, og Vålerenga Vertshus er et sånt sted. 

I vårt lille hjørne av verden, som også tilfeldigvis er hjemstedet til et habilt fotballag og et habilt hockeylag finnes det så mye mer enn klubben. I våre lille hjørne av verden ligger lokalpuben på hjørnet i Strømsveien. 

Jeg syns det er vakkert, herlig og rørende. Det gjør meg rett og slet glad og varm innvendig at Vålerenga Vertshus har denne flotte tradisjonen.

Det er sjette år på rad de åpner dørene på julaften. Daglig leder Mona Skogen gleder seg til å traktere tappekranene og vil ønske deg velkommen med stort smil. Gjetord om denne kvelden har spredd seg såpass at det ett år dukka opp et par fra Bø i Telemark fordi de syntes det hørtes så bra ut å feire julaften på Vålerenga Vertshus. Det er jo et stykke å kjøre fra Bø, men det gjorde de altså. Brukte Julekvelden på huset og tok inn på hotell.  

Det er gøy! 

Mona lover juletre, pakker under treet, julestemning og lystig lag fra klokken 20:00. I motsetning til tidligere år åpner dørene da.        

Det er ingen grunn til å sitte hjemme da, vet du! 

Og kanskje har du bare lyst til å gå ut og treffe andre enn familien og ta en øl? Det er noen av oss også. Klart vi er velkommen hos Mona på julaften vi også! 

Så da sees vi da, på Vålerenga Verthus, på selveste julaften!  

Mal følgende bilde i hodet: Strømsveien etter mørkets frembrudd. Det har snødd 10-15 cm og gatelysa skinner så flott i all snøen nedover gata.Det er så det nesten er dagslys, så lyst og fint skinner det. Det er ren idyll og det er julaften. Høyt oppe i Strømsveien ligger et rødt hus. Det har inngang på hjørnet og ei lita trapp opp til inngangen.

Et lite skilt forkynner at her, her ligger Vålerenga Vertshus. Der de andre stedene stenger tidlig og folket går hjem stritter det røde vertshuset i mot. Du ser den varme lune stemninga lyse ut vinduene og du hører glad latter fra innsiden. Spora etter de som ler er fortsatt tydelige i snøen og du smiler. «Dette blir fint», tenker du og går inn døra. Kvelden er din, og du deler den med andre.

Vertshuset er åpent hele jula gjennom. Vi anbefaler minst et besøk i løpet av jula.

 


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!