Forventningens søte kløe

(c) EspenB
© EspenB

Alle lag vinner serien før seriestart.

Mitt også. I år så tar vi alt. Igjen.

Så er vi bare dager unna seriestarten. Den er den tida på året hvor enhver supporter står i speilet på badet og ser seg sjøl feire seriegull i november. I Sogndal er det sånn, I Bergen og på Lillestrøm også. Og i Kristiansund.

Vi er like, vi supportere. Alle veit at om laget kommer i flytsonen og de andre snubler blir det seriegull. 

Og cupfinale.

Vi starter med blanke ark og fotballen er minst like rund som før. I år er det vår tur.

Jeg husker med gru seriepremieren mot Viking i fjor. Vi pissa på dem i 2x45, men tapte 2-0. Han ene fyren på Viking leiva i vei et langskudd fra Kjelsås omtrent, men den gikk inn. Limt i krysset. Kjempescoring!

Mot oss.

Ingen hadde hørt om ham før, og ingen har hørt noe til ham siden. Du husker skuddet, men aner ikke hvem som skøyt.

I år blir det ikke sånn.

Vi har ny trener og han kan trylle. Gjør innbytter i verdensklasse. I år pisser vi på Viking i 2x45 og vinner. Enga på topp og vi ser oss aldri tilbake. Folk strømmer til Ullevaal.

Supporterne har gjenoppdaget hverandre og det oppstår ekte kjærlighet. I Benditsvingen. Til lyden av taktfaste trommer danser vi hånd i hånd inn i solnedgangen etter hver eneste trepoenger. Sammen.

Grindheim opplever en ny vår og Juklerød har tatt nye sjumilsteg som fotballspiller. Finne bøtter inn mål fra sin kantposisjon og Nakkim er helt magisk bak i forsvaret. Vi leder serien med ni poeng til sommeren og det er ikke et poeng for lite. Nederst ligger Lillestrøm.

Og Brann.

Lagerbäck bygger opp det nye landslaget rundt Zahid. Den store magikeren Zahid. Juvelen Zahid. De store klubbene i Europa står klare med sjekkheftene, men alle gutta blir. De vil vinne med Vålerenga. For seg sjøl, for Deila og for oss. Fordi vi fortjener det.

Fordi vi bygger et hjem. Endelig er det vår tur.

Vår tur!

Vi er Oslos stolthet.

Forventningens søte kløe har tatt oss. Vi har trua nå, men på en helt annen måte enn tidligere år. En ny stadion lokker i det fjerne og framtiden er så lys at vi må ha solbriller alle sammen. Vi har verdens beste trener. Og Keita! På lån frem til sommeren.

Sponsorer hiver millioner av kroner etter oss. Frank vinner stort i lotto og kjøper rettighetene til stadion. Den blir hetende Franks Arena og Vålerenga ler hele veien til banken. Frank ler ennå mer.

For vi leder serien da vi flytter hjem og det er sol hele tiden. Om det er en sur svie etter den søte kløa er den tiår unna.

Forventningene! Det er seriestart på mandag! De store planene! Unike i Europa!

Vi er Vålerenga for faen! Troy Perkins hadde peiling. I cupfinalen i 2008.

Neste sesong møter vi et irsk lag i CL-kvalik og vi er over 7000 rabiat syngende og dansende på tribunene der borte. Glem Will Griggs on fire. Vi er Europas nye kjæledegger. 

Forventninger.

Så står jeg her da, en dag i mars 2017, foran speilet på badet. Med skjerfet på. Jeg ser meg sjøl inn i øya og jeg tenker tanken.

Jeg står alene foran speilet på badet og jeg tør å tenke tanken. Jeg våger å si den høyt. Først er det lav hvisking, og så sier jeg den på nytt. Høyere.

Og høyere. 

I år tar vi alt!

Ingenting annet eksisterer. Alt annet er en umulighet. 

I år så tar vi alt.

Igjen.