Fort Vålerenga

(c) EspenB
© EspenB

Fort Vålerenga - deilige opplevelser og en suveren nyvinning fra spillerne. I OSLO BY!

Etter en nølende innledning på vår nye tilværelse som innehavere av eget stadion har nå situasjonen normalisert seg. Vi tapte en seriekamp og en semifinale i cupen før gutta ble husvarme i eget hjem.

Siden det har tingene vært vidunderlige. Sølvjagende Brann ble sendt hjem med 2-1. Bronsejagende Haugesund ble sendt hjem med 3-0 og i går fikk vi besøk av Aalesund i akutt poengnød. De var ingenting og Vålerenga lekte seg til 5-1.

5-1!

Fasit er tre seiere og 10-2 i målforskjell.

Og trygghet. Enorme mengder trygghet for gutta i blått. Med tryggheten kommer selvtillit og med selvtillit kommer spillet, kombinasjonene - og måla. 

Velkommen til Fort Vålerenga.

Det er på tide å fylle opp kantene på tribunene når Vålerenga spiller også nå.

Vålerenga fortjener det.

Endelig fikk Ejuke presentert mer av reportoaret sitt. Ejuke er en entertainer med vannvittig kjapt steg. Så kjapt og så raskt at Bjørn Helge Riise fortsatt lurer på hva som skjedde i går. Han ble helt kledd av og er nok svimmel ennå. Når du ber om å bli bytta ut til pause er du helt kjørt.

Vålerenga regelrett urinerte på Aalesund i går og det måtte en hodeløs tversoverpasing fra Lekven til for at de skulle få mål. Sånne pasninger driver vi ikke med lenger. Slutt med det! 

Vi har 8 poeng ned til kvalik og nedrykk og det er 15 poeng igjen å kjempe om. Vi har igjen Viking(B), Molde(H), Sandefjord (B), Odd(H) og Sogndal(B). Overkommelig program, så jeg tenker at vi nå endelig kan sikte på 7. plassen fremfor å angstbitersk se nedover tabellen.

Vi er tross alt hele Norges nummer sju.  

Stemninga i går var herlig. Fra de 33 ungene i Drømmekampen entra banen til langt etter kamp var stemninga deilig.

Det er også en viktig del av Fort Vålerenga. Supportertribunen er på vei til å bli flaggskipet i norsk supporterliv. Selvsagt skal vi bli det, ingen over ingen ved siden.

Vi hadde besøk av Football Supporters Europe og prosjektet Fan.Tastic Females Exhibition i helgen - et prosjekt som vil fremme kvinnelige supportere på tribunen. Det så ut til at de kosa seg og både kamera og filmkamera gikk varme etter som klassikerne på tribunen kom som perler på snor. Mø mø-sangen og "jeg gikk en tur på stien" samt analtoget - dem har ikke sånt i Europa, vøtt. 

Og da spillera kom bort etter kampen og hysja på sine supportere var det klart for en nyvinning på Fort Vålerenga. Tida der spillerne gjemte seg i garderoben for å ta "I Oslo by" for seg selv er over. 

Vi ble hysja ned og spillerne stilte seg i halvsirkel foran oss. Så hørte vi dem synge - de spillende og løpende sang for de stående syngende.

Først lavt, så økende i styrke: I Oslo by - der herjer vi, der ha'kke svina i fra lyn no dem skal si.

Tribunen hang seg på og sang like lavt.

Frem til brekket ble det sunget like lavt fra tribunen, men da brekket kom eksploderte tribunen! I OSLO BY! DER HERJER VI!

Det var vakkert og det var rørende. Jeg har gåsehud mens jeg skriver dette.

Nytt hjem gir rom for nye tradisjoner, og i går ble en ny tradisjon skapt.

Du kan se seansen (om igjen og om igjen) på klubben sin FB-side.

Og så må jeg ta kritikk på en ting. Jeg har hylt og blæra meg om hvor fryktelig det er med kampkollisjoner mellom Vålerenga Hockey og Vålerenga Fotball. Nå hadde vi to kampkollisjoner på fire dager. Helt tragisk, trodde jeg.

Men man lærer så lenge man lever.

Med fasiten i hånd vil jeg fra nå av si at man bør søke å få til flest mulig kampkollisjoner. Det er en styrke for Vålerenga, ikke et tap. Hør bare her:

Vålerenga puck: seks poeng av seks mulige og 8-2 i målforskjell. Du leser om gårsdagens seier her.

Vålerenga ball: seks poeng av seks mulige og 8-1 i målforskjell.

Det er helt ekstremt og det kan jo ikke være tilfeldig. Kampkollisjon ftw. 12 poeng og 16-3 i målforskjell!

Legger man til at rekruttlaget berga plassen i PostNordligaen på lørdag og at kamparena på høyest mulige nivå for unggutta våre er sikra i ett år til så har denne langhelga vær helt ekstasisk.

Og trøkket på stadion da. Fy faen så bra vi er! Vi trenger ett par hundre stående syngende til så er vi der vi skal være. Best, mest høylytt og totalt dominerende.

På Fort Vålerenga!