En ærefull sorti og en klam en

(c) EspenB
© EspenB

Vi skulle gleda oss over seier, men brutal virkelighet må adresseres. To av de store er ferdige i klubben.    

Supporterlivet gir deg ymse slag i trynet. Sure tap er det vanlige. At favorittspilleren din forsvinner er heller ikke uvanlig.

Men når to forsvinner på under et døgn sprer usikkerheten og frykten seg. Frykten for at ting skal gå skikkelig til helvete for klubben man er glad i.

Kan hende er det en irrasjonell frykt, kan hende er den berettiget. Det vil bare fremtiden kunne avdekke. Hvem vet hvilke planer klubb har for neste sesong? 

Fakta er at to av våre dominerende spillere har sagt takk for seg. To av publikumsfavorittene. To av de største. 

Og du verden så ulik avgangen var på de to. Avgangene er like ulike som spillerne er.

Han eldste forlot skuta han var kaptein for gråtende, med et sterkt ønske om å fortsette å spille i klubben.

Klubben ville ikke ha ham mer, han var for gammel. Han var ikke fremtida lenger. Han tok det på en måte som viser storheten i hans virke.

Han forlater skuta med ære, med bøttevis av den. Han blir aldri glemt. Vi takket ham av i går kveld, i vårt farvel med en kriger.

Han andre snek seg ut bakveien, som ei rotte som forlater et synkende skip. Han løp ned trossa i nattens mulm og mørke og forsvant.

Han gadd ikke engang si farvel til supporterne i sin iver etter å komme seg avgårde.

Klubben vår ville ha ham og har gitt ham kontraktsforslag. Han har mange gode år foran seg på banen. Han var fremtida.

Han var vår.

Han valgte pengene.

I en annen norsk klubb.

Han forlater klubben vår uten ære. Han var ikke den vi trodde likevel, hvordan kunne vi ta så feil?  

Jeg feller ingen tårer over at spillere som ikke vil spille i den vakre blå forsvinner. Sånne folk vil jeg ikke ha her.

Derfor får ikke denne fyren noen takk for innsatsen, han får ingen lykke til på ferden. 

For når alt kommer til alt er det klubben som betyr noe.

Vår klubb, jeg står last og brast med den.

Spillere kommer og spillere går, sånn er det og vi veit at det er sånn.

Og det er greit.  

For ingen er større enn klubben.

Ingen er større enn klubben.