Med stor tro på høsten

(c) Grydis
© Grydis

I mens varmeteppet sakte er i ferd med å forsvinne over Vålenga, er klubben på fremmarsj på flere kanter. Både fotball og hockey gjør fine ting om dagen

Vel, mest hockeyen egentlig, bortsett fra å legge frem underskudd, og (ikke) melde/vite om mulige utsettelser på Jordal. Men skal vi tro Sandø, så er det kontroll i butikken. Jeg velger å tru på han, kjøper meg sesongkort i Forum, og tar sats i år også. 
Først litt om alt, egentlig. 

 

Det er ting som tyder på at Vålenga er på vei til å finne seg ordentlig til rette oppå Valle. Det er godt at vi har samla oss fint omkring hjertet av klubben. Sist søndag var det en fin markering av klubbens 105-årsjubileum oppå Sotahjørnet.

Den alltid oppmerksomme hockeygjengen fikk gutta nedpå Jordal til å hoste opp en åpen trening på et ålreit tidspunkt med påfølgende pølsefest på mandag. 

Deila har fotballmøter, ikke ulikt det Rekdal hadde, med supporterne på Øst (forresten, for et VM-arrangement dere lagde der, folkens. For de som ikke har vært der, så er det verdt penga og mer til), og klubben med fokus på ball og pøkk fremstår ganske folkelig, under kontroll og fin nå. For mens de sparker trenere og selger arvesølvet i andre deler av landet, så gjør Vålenga seg klare til å klatre. At Deila allerede nå peker på neste år, tror ikke jeg er annet enn å helle kaldt vann i årene på de som mener Vålenga skal vinne serien og alt annet i forgårs, for hvis ikke så kan klubben ryke og reise, serru. 

Jeg biter ikke på den, Ronny. Du får til et par knepp opp på høsten nå. Når tåka og mørket kommer utover høsten på Valle kan det blir riktig morsomt med et par gode resultater i august. 

For presset er og forblir stort i Vålenga. Ikke bare fordi klubben ligger i hovedstaden og alt det der, men vi fordi vi er stolte borti grenda her.
Vi vil opp og fram. Vi vil ta dem alle! Først Brann helt på tampen av august, så Rosenborg i september, også kniver vi med Geir Bakke og Særp om topplasseringer i november. Og med Supportertribuna i takt, og med Patriot som andrefiolin, kan det være duket for magiske øyeblikk på Vålerenga stadion.  

 

Men dette skal handle om fotballen. Så får andre ta seg av å myse på hockeyen og support og alt annet inntil videre. Azemi ser ut til å være et stykke unna storformen, Jäger også. Det var ingen som fikk store tallerkener mellom nesegrevet av prestasjonene mot Bryne. Men husk, disse sto på papiret over spellere det var håp om skulle utrette saker og ting før sesongen.
Det positive er at de begge spilte en ordentlig fotballkamp igjen, og kan komme som to tiltrengte forsterkninger utover høsten. Hovedutfordringa når Azemi kommer tilbake for fullt, er å få innleggene forbi førsteforsvarer. Nå er jo Sam Johnson der, men også han vil nyte godt av mer å jobbe med mat fra sidene. I våres har han måtte spelle på fart nesten hele tiden. Alt for mange baller går i blokka fra begge sider, og jeg skal driste meg til å si at det ligger en nøkkel i å få flere baller på hode og kropp blant de som jager i boks.  

 

Noen er ute, og noen er inne. Det var kanskje ikke mange av oss som forsto signeringen av Joau Meira, men det var nok en femti-femti samtidig som han dekka opp for tapet av Enar. Nå er han tilbake, og vips er Meira ute. Ferdig med den saken.
Julkerød har også finni seg ny arbeidsgiver i sommer. Gutten har vært frisk til tider, men har også stått som både regissør og produsent av de underligste varianter. Men han har hatt avgjørende involveringer, og det er vel derfor enkelte mener dette er krise. Jeg tror det ordner seg fint. Det er greit at han ble solgt. 
Inn foreløpig kommer Aron Dønnum, en spiller som har hatt en ålreit sesong på utlån blant hvitgrønne minikanaris langs Mjøsas bredder. Han er spennende, og har mye ved seg. Så får vi se om han kommer opp på nivået der han får til noe hver kamp, hver omgang, hvert angrep. Fint også om Ejuke kommer seg oppå igjen etter en liten dupp. 

Det nyeste tilskuddet til kongeblått er Erik Israelsson, en midtbanemann med trøkk og driv, sies det. Jeg kjenner ikke til spilleren fra før, men det skader absolutt ikke å få inn en ny Pelle på midten. At han er godt voksen og har mye erfaring er bare positivt. Så får vi håpe han ser de åpningene som vi ikke alltid har sett midten benytte seg av i første halvdel av sesongen.  

 

Horn Myhre og Borchgrevink har hatt en fin sommer, og kan utfordre enda mer utover høsten. Litt ustø er de enda, og trenger mer tid. Det virker for mange overraskende at flere av disse ikke får sjansen på a-laget oftere, men ser du b-lagskamper med Enga, så kjenner du til nivåforskjellen. Det er ikke bare, bare å gå fra det ene til det andre. De må flettes inn i det. Men Borchgrevink er en av de som kan denge inn kuler i boksen, og Horn Myhre har absolutt ikke gjort seg bort så langt i år. Nevner også at Kevin Ogudugu på alvor har begynt å røre på seg på rekruttlaget. Plutselig kan det komme et innhopp på a-laget på senhøsten.  

 

Nå kommer altså kampene som perler på ei snor, og når hockeyen dropper årets første puck så kommer også årets fineste sportstid. Nå gjelder det bare at vi stiller opp på tribuna, enten det går veien eller ikke. Det er ingenting som motiverer og varmer mer enn at stadion er godt besatt for de som er utpå matta eller isen! Og Vålenga fortjener det!  


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!