Klanens påskekrim del 3

(c) MortenN
© MortenN

Fotballhelten Martin Borre forsvant plutselig fra et pokerlag på Valler, og politiet ble varslet om dette av en bekymret sekretær da Borre ulikt han ikke dukket opp til en avtale senere på kvelden. Her er tredje del i vår påskekrim «Hvem drepte Martin Borre?».

Tredje del

Del 1 Del 2 Del 4

Martin Borres dødsfall sjokkerer selv den erfarne Kjell Christiansen. Etter at rettsmedisineren har avsluttet arbeidet setter Kjell og Elling seg ned og oppsummerer det lille de har å gå etter.

Fotballhelten Martin Borre forsvant plutselig fra et pokerlag på Valler, og politiet ble varslet om dette av en bekymret sekretær da Borre ulikt han ikke dukket opp til en avtale senere på kvelden.

Han ble funnet begravet med den norske landslagsdrakta på seg og et nødbluss i høyre hånd, nøyaktig der Vallerengen skal ta avspark når den nye stadion står ferdig.

Han hadde forøkt å svelge fem 20-kroninger.

I baklomma lå det et sparess.

Den venstre hånda lå oppå en fotball.

Morderen ville altså at han skulle bli funnet, og det er tydelig at han ønsker å gi en beskjed. Stedet han ble gravet ned på, drakta, ballen og blusset viser det. Hvilken beskjed ønsker morderen å gi, og til hvem? Og hvorfor måtte Martin Borre ryddes av veien?

«Vi har med et sykt, sykt menneske å gjøre. Dette er… dette er helt forferdelig!», sier Elling Joste.

Han stødige sjef Kjell «Falken» Christiansen kunne ikke være mer enig.

«Vi må starte med å intervjue de siste vi med sikkerhet vet så Borre i live. Vi må samle i sammen dette forbaskede pokerlaget igjen.»

Klokken var 10 på morgenen. Det hadde nå gått over et halvt døgn siden Borre forsvant da lyset gikk.

«Elling, ring Tafslund og hør om det var uregelmessigheter i strømnettet i går aften. Og ta en runde med de vanlige kontaktene for å høre om det går noen rykter rundt omkring. Ta også kontakt med kollega Olav Mordheim på Generalmajorstua politistasjon, han er ekspert på dette med fotball og nødbluss.»

Den godlynte sørlendingen trekker lua nok en gang nedover ørene, og er på vei til å gå. Kjell roper en siste formaning etter han.

«Men husk å være diskrè! Mediene har ikke fått snusen i dette ennå, og slik bør det fortsette å være!»

Mens Elling haster avgårde, går Kjell inn i Vallerengens klubblokaler. I den overdådige resepsjonen blir han møtt av sponsorsjef Sjur Bech-Mørch. Han drar øyeblikkelig kjensel på den dyktige mordetterforskeren, og nikker gjenkjennende.

«Næmmen, ere ikke Christiansen! Skal onkel kanskje ha en VIP-losje i år?»

«Nei, Bech-Mørch, alldeles ikke. Jeg har da mitt faste ståsted. Men du kan kanskje hjelpe meg med noe her… Var du med i et pokerlag her i går eftermiddag?»

Bech-Mørch svarer raskt.

«Ja, vi var som vanlig en gjeng. Jeg fikk inn noen småkroner før vi ga oss i ni-tiden. Hvordan det?»

«Jeg kunne tenkt meg å snakket litt med alle som var med. De er her kanskje alle sammen?»

«Ja, spillerene og Reknes er vel straks ferdige med formiddagsøkta. De andre tror jeg sitter bortover gangen her. Kan jeg spørre hva det gjelder?»

Kjell dro litt på det.

«Det gjelder noen spørsmål vedrørende Martin Borre. Han har ikke dukket opp igjen etter at han forsvant fra kortspillet i går.»

«Sier du det? Jaja, har dere ikke bedre å gjøre så gjerne for meg. Jeg har ikke sett snurten a’n.»

Etter noen raske spørsmål går Kjell videre. Borti gangen finner han investor Jan Sørbrekken, som i følge Bech-Mørch skal ha vært kveldens overraskende vinner rundt pokerbordet.

Sørbrekken foretrekker ikke en mine når Falken spør han ut. Han ser beint ut ganske stiv ut i maska, kanskje litt blek? Men han har ikke noe interessant å melde. Han kan også bekrefte at pokerlaget var over kl 21.

Kjell ser at klubbens sterke mann, formannen Scarf Ace, står og snakker med noen karer i slitt, grå dress borti gangen. Med sine falkeøye ser at det er plan- og bygningsetatens jobbdress. Han venter til de har gått, før han tar kontakt med den lille, grå mannen.

«Christiansen, politiet her. Du jobber stadig med stadion-søknaden ser jeg?»

Scarf Ace humrer i skjerfet sitt.

«Ja, de gir seg jo ikke. Men nå driter vi bare i dem snart, tror jeg. Om jeg så må ta første spadetaket selv!»

Kjell blir lett forfjamset over kommentaren, men kommer seg raskt. Han spør om pokerspillet.

«Vi holdt vel på til i ni-tiden, og selv om jeg var litt sent ute kom jeg raskt i gjeld. Men sånn er det, med litt hjelp fra noen venner gikk det seg til. Jeg tapte ikke mer enn jeg hadde råd til. Men nå må jeg skynte meg i et nytt møte. Jeg vil ikke si for mye, men jeg er bedt av Trond Giske om å finne en person som kan passe inn i styret i Telenor.»

Enda lenger bort i gangen treffer han en nervøs sekretær. Det var hun som hadde varslet politiet da Borre ikke møtte opp til en avtale i går kveld. Alexis Andersen hilser som alltid pent på Christiansen.

«Jeg har som vanlig bare SÅ mye å gjøre. Det er jo Lillestrøm-kamp til helgen, og jeg skal organisere møte med kampdelegatene, flaggborgen, ha møte med dommerene vedrørende hva de skal ha tilgjengelig i garderobene. Så er det sikkerhetsmøte da, med DIN kollega Mordheim & co, og de fra Lillestrøm, også er det jo de frivillige… og så bare forsvinner plutselig Morten fra jordens overflate, har dere sett’n?»

Kjell blir overveldet av skjønnheten som maler i vei på umiskjennelig Groruddalsmål.

«Ja, nei, sett og sett.»

Han vinner heldigvis raskt igjen fatningen.

«Det er ingen som har sett noen sprell levende Borre siden han forlot pokerlaget deres i går eftermiddag. kan jeg få ta en kikk på rommet dere spilte kort i?»

Alexis ser ikke ut til å bry seg med Kjells klønete svar.

«Men dere må finne’n assa. Han bare må være på plass til sønndan. Eller var det mandan? Fredan? Lørdan? Skjønner ikke åffer dem skal fløtte på kampa rundt om i hele uka jeg. Joda, men jeg har ikke fått rødda der ennå asså, møtet med kampdelegatene er ikke før etterpå, åsså kommer de frivillige…»

«..utmerket, utmerket, bare lokk meg inn du», avbryter Kjell.

Vel inne i møterommet ser Kjell at det ganske riktig ikke er ryddet. I et hjørne står en stabel med pølseapir og en vanndispenser. På bordet ligger litt småsøppel.

«Kan du vise meg hvor de forskjellige satt?»

Alexis tegner og forklarer villig vekk. Kjell sender henne ut, og hun forlater rommet med en virvelvind av ord omhandlende arbeidsoppgavene hun skal gi seg videre i kast med.

Ved Borres plass finner han den tomme konvolutten med NFF-merke. Han tar den med seg. Han finner også kortsokken de må ha brukt, og tar den med seg også. Ellers er det lite å lese ut av rommet.

Han stopper ved døren på vei ut. Han hører stjernespiller Grindhaugs stemme utenfor døra.

«Du må da vel skjøna at det e heilt meiningslaust å starta med Borre på ving?»

Det er Kjetil Reknes som svarer.

«Husk at I er sjef. I har ordna det der en gang for alle.»

------------------

Del 4

Del 1  

Del 2