Hva nå Tor Olav Trøim?

(c) Jørn Grundvåg Lokøy
© Jørn Grundvåg Lokøy

Tor Olav Trøim og jeg vanker ikke i de samme kretsene. Vi kommer fra veldig ulike bakgrunner. Vi har definitivt ikke tilgang til de samme ressursene. Vi har også ulike ting vi holder på med i det daglige. Tor Olav Trøim er ganske sikkert i London, jeg derimot sitter ombord på Bohembussen sammen med 45 andre supportere på vei hjem fra Bergen.

Vi supportere satt oss på bussen kl. 0800 i dag tidlig og er sikkert ikke hjemme før kl. 0500 i natt. Så vi har lang tid til å diskutere og fundere. Jeg lover dere, denne bussturen hjem kommer til å føles uendelig mye lengre enn den hadde med en seier i beltet.

Akkurat nå er vi veldig skuffet, vi er skuffet over spillere, trenere, administrasjon og investor. Alle rundt meg er så levende opptatt av Vålerenga at vi ønsker kun det beste for klubben. Vi som har vært med en stund, vi vet at vi ikke kan forvente suksess hvert år, men vi har troa. Vi tror hvert år at i år blir Vålerenga blir bra.

I den skuffelsen vi opplever, så ser vi samtidig etter løsninger. Løsningen ligger hos deg Tor Olav Trøim. Vi lurer nå på hva du har av tiltak og planer for klubben vår.

Jeg skal være den aller første til å si tusen takk til deg Tor Olav Trøim. Du har allerede bidratt med utrolig mye penger, du har egenhendig reddet klubben vi elsker fra komplett økonomisk ruin. Du har bidratt over tid, og der andre aksjonærer har sagt takk for seg, der har du stilt deg midtskips og tatt ansvaret. Hvis jeg hadde hatt ressurser til det så hadde jeg bygd en diger statue utenfor den nye stadion for å gi deg en liten hyllest.

Tidligere i sommer fikk vi høre at du har planer om å komme med ett nytt krafttak, jeg håper dette stemmer. Vi stirrer OBOS ligaen i hvitøyet og ingen av oss er spesielt interessert i å møtte reise rundt i bygde-Norge til neste år. 

Kjære Tor Olav Trøim, ikke glem oss, gi oss en ny mulighet til å blomstre. Du vet det selv, potensialet i klubben som både du og jeg elsker er enormt. Neste år står stadion der, inntektsmulighetene er mange og vi kan komme i en posisjon hvor vi ikke trenger å komme å gråte på skulderen din og be om hjelp.