Exit Grindheim

(c) Anders Grydeland - www.grydis.no
© Anders Grydeland - www.grydis.no

Tylikrysset hyller en ordentlig spiller. Christian Grindheim!

Det kan selvfølgelig ligge noe bak som ikke blir fortalt. Sannsynligvis gjør det så, men jeg merker det skal en del til før jeg forstår. Før dette er helt squared away. Spørsmålene er mange. Hvem er disse yngre som det skal gjøres plass til på midtbanen? Hvorfor fikk Grindheim denne beskjeden før papiret til Stengel var skrivi under? Har virkelig Deila så lite fingerspitzgefühl at han ikke forsto at Grine-Pelle var viktig for oss på tribuna?

Nå skal jeg være forsiktig med å rette kanoner inntil støvet har lagt seg, men la meg først som sist si høyt og tydelig at vi tar vare på våre gutter. Vi har ryggen deres! Og hvis dette var et strategisk valg, så er det et problem. Vi ekke no produkt. Vi ekke no merkevare. Vi er Vålenga. Vi er kjøtt og blod, og mannen i gata.

Jeg synger sjeldent, egentlig aldri lenger, med på hyllester til enkeltspillere. Det kommer av nok av at jeg har sett det komme og gå så mange spillere de siste årene, og at prestasjonene over tid ikke er av så høy klasse at det vokser frem en individuell aktelse jeg ønsker å uttrykke sådan (denne setningen skrev jeg pre Herman Stengel-gate). Klubbsangene runger høyt. Det er de som virkelig teller for min del. Men av og til kommer en speller. En ordentlig speller.

Grindheim er en slik. Jeg synger med på hans sanger. Jeg sang med på Freddy og Kong Henning sine, også. De er våre menn. De var våre menn. Nå er Grindheim gått inn i de pensjonertes rekker, i alle fall for Enga sin del, og det uten at vi fikk gitt han avskjeden han fortjente. En mann med 250 kamper for klubben. Forbigått med en blomsterbukett. Klanen gjorde hva vi kunne for å redde situasjonen.

Skal ikke si så alt for mye om hva jeg tenker om årsaken som blir nevnt, men ”å gjøre plass til de unge som venter” er vanskelig å forstå ut fra dagens situasjon. Ibrahim er enda ingen publikumsfavoritt, og virker heller ikke å være Deilas favoritt. Han vinner i alle fall ingen hjerter ved å småjogge rundt på andrelagskamper. Samu-Kari er ung og lovende, og må være den Deila primært tenker på. Men han trenger fortsatt mer tid. Lekven er stabil og god, men ingen ungfole. Dessuten merka jeg meg den lille gesten til Odds ballklubb ved scoringen i går. Herman Stengel driter jeg i. Adjø!

For vi har plenty bra spellere som er innom Enga, noen som et steg opp, og noen som et steg ned. Men det er krigerne som blir, de trauste typene med bohem-attitude og trynefaktor som går hjem hos de fleste av oss i nr. 12. Som skriker ”tramp tramp tramp” fordi han vil trampe. Fordi han elsker å se oss trampe. Fordi han forstår hvor viktig det er for oss å trampe. Som ikke avstår fra å juble ved scoring ut av respekt for gamle bekjente. Vi har alle bekjente. Vi er Vålenga. Vi driter i bekjente!

Adjøss, Christian! Takk, og farvel. Du er en ordentlig speller! Det er skussmål mer enn de fleste får av meg.

 - Tylikrysset


Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.